Gå til hovedinnhold

Skygger og mysterier

 


For hånden har jeg to papirbaserte kulturprodukter som er laget for å underholde et i hovedsak mannlig publikum for å gi dem adsprendende opplevelser løsrevet fra deres materielle tilværelse. Det ene ble produsert i Italia for bare noen måneder siden, mens det andre ble produsert i De forente stater for nesten hundre år siden. Det følgende skal ikke forstås som en underettelse om personlige preferanser, men som en anskueliggjøring av verkenes objektive kvaliteter.


Tex Willer nr. 723 inneholder en historie som til tross imponerende tegninger trolig vil få en blandet mottagelse hos de faste leserne. Fortellingen inneholder nemlig en god del science fiction-elementer, og det er det mange som ikke synes passer i en tegneserie som vanligvis er ganske tradisjonell western. Det får man mene hva man vil om, men selv synes jeg historien manusforfatter Mauro Boselli og Alessandro Bocci leverer er ganske fornøyelig, selv om den knyttes an til et par eldre historier jeg ikke har lest (og som jeg neppe ville husket noe særlig av, selv om jeg hadde lest dem). I Tex Willers univers henter man mer enn gjerne frem tråder fra 30-40 år gamle historier når man skal lage nye eventyr. Det gjør for så vidt ingenting, for det forventes ikke at leseren husker hva som skjedde i disse gamle eventyrene, og all relevant informasjon presenteres for oss gjennom dialog og flashbackscener. Noen interessante figurer blir introdusert, noen gamle møter vi igjen, og Tex og gjengen oppfører seg som de pleier. Denne episoden har kanskje litt lite skyting, men til gjengjeld kan den skilte med masseslagsmål, løpsk kveg, og konfrontasjon mellom menneske og dyr i villmarken. Men kjernen i historien er mystiske hendelser i byen Tacoma, rett sør for Seattle og på Mount Rainer under et gullrush. Hva de mystiske hendelsene er, skal jeg ikke si mer om, men det er her sciende fiction-elementene kommer inn i bildet. Handlingen er solid og rent fortellerteknisk er alt klart og tydelig for leseren. Et av temaene i akkurat denne episoden er kontrasten mellom et rent rasjonelt og et mer åndelig syn på virkeligheten. Er det egentlig bare en falsk dikotomi? Men jeg må innrømme at det som imponerer mest, er tegningene til Alessandro Bocci. De er ultradetaljerte og fulle av nyanserte gråtoner frembrakt ved hjelp av hårfine skraveringer. Og de forteller historien på en effektiv måte, selv om de setter ned lesetempoet noe. Man må jo stoppe opp og beundre tegningene fra tid til annet. Synes De Tex Willer bør være en mest mulig tradisjonell westernserie, vil De nok ikke like denne historien. Er De imidlertid tilfreds med at serien er en generell eventyrserie som riktignok utspiller seg på 1880-tallet og vanligvis i Amerikas mindre urbaniserte, vestlige områder, men gjerne bruker elementer fra andre genrer som science fiction, skrekk og så videre, kommer De trolig til å sette pris på også denne historien. Det gjorde i hvert fall jeg.


Jeg har også lest en spenningsroman fra de harde trettiåra. The Shadow var en av de mest populære heltene fra de såkalte pulpmagasinene som var så populære i tretti- og førtiårenes Amerika før paperback/pocket ble den vanligste utgivelesformen for underholdningsromaner i 1950-årene. Dette var underholdningslitteratur for allmuen i tiden før fjernsynsapparatet ble det primære underholdningsmediet. Ja, en gang i tiden leste de uvaskede masser litteratur for adspredelsens skyld. Figuren The Shadow ble skapt av tryllekunstneren og forfatteren Walter Gibson for forlaget Street & Smith og var en multimediasensasjon som ikke bare opptrådte i romaner, men også på radio og film. Gibson var en uhyre rask forfatter. I flere år skrev han to romaner i måneden, og i alt ble det nesten 300 The Shadow-romaner. The Shadow er en slags superhelt som, kledd i hatt og kappe og utstyrt med automatvåpen, kjemper mot gangstere, mordere og andre kriminelle med sine overlegne evner innen etterforskning, forkledning, nærkamp og sin evne til å gå i ett med skyggene. Han har også et nettverk av agenter som gjør mye av arbeidet. Her om dagen kom jeg over en paperbackutgave fra 1970-tallet av den åttende Shadow-romanen til Gibson (som alltid skrev under navnet Maxwell Grant) fra 1932. «The Black Master» handler om en hemmelighetsfull og nådeløs mesterhjerne som sprer terror i New York på utspekulert vis. Selvfølgelig tar Shadow tar opp kampen. Dette er en kriminalroman med en god del action. Intrigen er ikke veldig komplisert, og en normalt intelligent leser vil ha skjønt hvem skurken er om trent halvveis ut i boken. Språket er enkelt og direkte, og blottet for dikkedarer. Det brukes en allvitende forteller som stort sett skildrer hendelsene utenfra. Kun et par steder får vi så vidt ta del i tankeprosessene til et par av karakterene. Dette gjør at handlingen står i sentrum. Et greit nok valg, for den distanserte behandlingen av rollefigurene bidrar til at mystikken holdes ved like. Helten selv har overhodet ingen personlighet. Han opererer under flere identiteter i boken og eksisterer kun for å oppklare mysteriet og begeistre leseren. Og ja, jeg blir litt begeistret. Det må jeg innrømme. En ting som gjør boken lett å komme gjennom, er de korte kapitlene og de mange sceneskiftene. Gibson avslutter ikke hvert kapittel med en cliffhanger, det kommer ofte ny informasjon som fremtvinger behov for å lese «bare ett kapittel til» før man legger boken fra seg. Dukker det opp en Shadow-roman til i min umiddelbare nærhet, kan det godt tenkes at jeg plukker den opp og leser den.


Forøvrig må det nevnes at dette ikke er første gang vi skriver om pulp. Tidligere år skrev jeg om et nummer av pulpheftet Thrilling Western fra 1942. I tillegg har vi skrevet om pulpforfattere som H.P. Lovecraft, Robert E. Howard, Max Brand og Bradford Scott flere ganger.


Tex Willer nr. 723

«Mysteriet i Mount Rainier» 

av Mauro Boselli og Alessandro Bocci

Egmont, 2024


The Shadow: The Black Master

av Walter Gibson (Maxwell Grant)

New English Library, 1976

Kommentarer

  1. Takk, dette skal kjøpes. Finner vel ut om det er del 1 av flere, dette ble ikke nevnt. Og som gammel serielesr må jeg få lov til å trekke frem 3 selvstendige The Shadow-tegneserier: The Shadow på DC av Mike Kaluta (og senere) Frank Robbins ... "Blood and Judgement" - det moderniserte mesterverket fra Howard Chaykin, den kom vel også på norsk i Thriller? ... oppfølgeren, også modernisert; The Shadow på Marvel/Epic, av Andrew Helfer, Bill Sienkiewicz og Kyle Baker - et glemt mesterverk!!! ... og til slutt serien The Shadow Strikes på DC, satt til 30-tallet og Maxwell Grants epoke. Nødvendig lesning, alt sammen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress og omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken er in