Skygger og mysterier

 

For hånden har jeg to papirbaserte kulturprodukter som er laget for å underholde et i hovedsak mannlig publikum for å gi dem adsprendende opplevelser løsrevet fra deres materielle tilværelse. Det ene ble produsert i Italia for bare noen måneder siden, mens det andre ble produsert i De forente stater for nesten hundre år siden. Det følgende skal ikke forstås som en underettelse om personlige preferanser, men som en anskueliggjøring av verkenes objektive kvaliteter.

Tex Willer nr. 723 inneholder en historie som til tross imponerende tegninger trolig vil få en blandet mottagelse hos de faste leserne. Fortellingen inneholder nemlig en god del science fiction-elementer, og det er det mange som ikke synes passer i en tegneserie som vanligvis er ganske tradisjonell western. Det får man mene hva man vil om, men selv synes jeg historien manusforfatter Mauro Boselli og Alessandro Bocci leverer er ganske fornøyelig, selv om den knyttes an til et par eldre historier jeg ikke har lest (og som jeg neppe ville husket noe særlig av, selv om jeg hadde lest dem). I Tex Willers univers henter man mer enn gjerne frem tråder fra 30-40 år gamle historier når man skal lage nye eventyr. Det gjør for så vidt ingenting, for det forventes ikke at leseren husker hva som skjedde i disse gamle eventyrene, og all relevant informasjon presenteres for oss gjennom dialog og flashbackscener. Noen interessante figurer blir introdusert, noen gamle møter vi igjen, og Tex og gjengen oppfører seg som de pleier. Denne episoden har kanskje litt lite skyting, men til gjengjeld kan den skilte med masseslagsmål, løpsk kveg, og konfrontasjon mellom menneske og dyr i villmarken. Men kjernen i historien er mystiske hendelser i byen Tacoma, rett sør for Seattle og på Mount Rainer under et gullrush. Hva de mystiske hendelsene er, skal jeg ikke si mer om, men det er her sciende fiction-elementene kommer inn i bildet. Handlingen er solid og rent fortellerteknisk er alt klart og tydelig for leseren. Et av temaene i akkurat denne episoden er kontrasten mellom et rent rasjonelt og et mer åndelig syn på virkeligheten. Er det egentlig bare en falsk dikotomi? Men jeg må innrømme at det som imponerer mest, er tegningene til Alessandro Bocci. De er ultradetaljerte og fulle av nyanserte gråtoner frembrakt ved hjelp av hårfine skraveringer. Og de forteller historien på en effektiv måte, selv om de setter ned lesetempoet noe. Man må jo stoppe opp og beundre tegningene fra tid til annet. Synes De Tex Willer bør være en mest mulig tradisjonell westernserie, vil De nok ikke like denne historien. Er De imidlertid tilfreds med at serien er en generell eventyrserie som riktignok utspiller seg på 1880-tallet og vanligvis i Amerikas mindre urbaniserte, vestlige områder, men gjerne bruker elementer fra andre genrer som science fiction, skrekk og så videre, kommer De trolig til å sette pris på også denne historien. Det gjorde i hvert fall jeg.

Jeg har også lest en spenningsroman fra de harde trettiåra. The Shadow var en av de mest populære heltene fra de såkalte pulpmagasinene som var så populære i tretti- og førtiårenes Amerika før paperback/pocket ble den vanligste utgivelesformen for underholdningsromaner i 1950-årene. Dette var underholdningslitteratur for allmuen i tiden før fjernsynsapparatet ble det primære underholdningsmediet. Ja, en gang i tiden leste de uvaskede masser litteratur for adspredelsens skyld. Figuren The Shadow ble skapt av tryllekunstneren og forfatteren Walter Gibson for forlaget Street & Smith og var en multimediasensasjon som ikke bare opptrådte i romaner, men også på radio og film. Gibson var en uhyre rask forfatter. I flere år skrev han to romaner i måneden, og i alt ble det nesten 300 The Shadow-romaner. The Shadow er en slags superhelt som, kledd i hatt og kappe og utstyrt med automatvåpen, kjemper mot gangstere, mordere og andre kriminelle med sine overlegne evner innen etterforskning, forkledning, nærkamp og sin evne til å gå i ett med skyggene. Han har også et nettverk av agenter som gjør mye av arbeidet. Her om dagen kom jeg over en paperbackutgave fra 1970-tallet av den åttende Shadow-romanen til Gibson (som alltid skrev under navnet Maxwell Grant) fra 1932. «The Black Master» handler om en hemmelighetsfull og nådeløs mesterhjerne som sprer terror i New York på utspekulert vis. Selvfølgelig tar Shadow tar opp kampen. Dette er en kriminalroman med en god del action. Intrigen er ikke veldig komplisert, og en normalt intelligent leser vil ha skjønt hvem skurken er om trent halvveis ut i boken. Språket er enkelt og direkte, og blottet for dikkedarer. Det brukes en allvitende forteller som stort sett skildrer hendelsene utenfra. Kun et par steder får vi så vidt ta del i tankeprosessene til et par av karakterene. Dette gjør at handlingen står i sentrum. Et greit nok valg, for den distanserte behandlingen av rollefigurene bidrar til at mystikken holdes ved like. Helten selv har overhodet ingen personlighet. Han opererer under flere identiteter i boken og eksisterer kun for å oppklare mysteriet og begeistre leseren. Og ja, jeg blir litt begeistret. Det må jeg innrømme. En ting som gjør boken lett å komme gjennom, er de korte kapitlene og de mange sceneskiftene. Gibson avslutter ikke hvert kapittel med en cliffhanger, det kommer ofte ny informasjon som fremtvinger behov for å lese «bare ett kapittel til» før man legger boken fra seg. Dukker det opp en Shadow-roman til i min umiddelbare nærhet, kan det godt tenkes at jeg plukker den opp og leser den.

Forøvrig må det nevnes at dette ikke er første gang vi skriver om pulp. Tidligere år skrev jeg om et nummer av pulpheftet Thrilling Western fra 1942. I tillegg har vi skrevet om pulpforfattere som H.P. Lovecraft, Robert E. Howard, Max Brand og Bradford Scott flere ganger.

Tex Willer nr. 723

«Mysteriet i Mount Rainier» 

av Mauro Boselli og Alessandro Bocci

Egmont, 2024

The Shadow: The Black Master

av Walter Gibson (Maxwell Grant)

New English Library, 1976