Bokomtale: Den unge kvinnen

I dag las eg ferdig romanen Den unge kvinnen av Hans Petter Blad. Medan eg las, lot eg meg rive med av det assosiative, lettare alderdommelege språket, den impresjonistiske, fragmentariske forteljarteknikken (der ulike stemmer, nokre relle, nokre hypotetiske, får kome til orde, men filtrert gjennom ein forteljar som ved sidan av å vere ein (rett nok perifer) figur i forteljinga spelar rolla som indirekte formidlar av dagboknotat og brev (eller snarare tankane desse fortel om, for dette er ikkje ein brevroman) som fortel om eit erotisk trekantforhold mellom eit middelaldrande, belgisk ektepar og ei ung kvinne ein gong på slutten av 1980-talet) og sjølvsagt den pikante tematikken

Blad kjenner eg frå før berre som lyrikar, eg har til og med skrive om eit par av bøkene hans tidlegare (Tilfeldig musikk og Clair-obscur, og det er mykje i dei korte kapitla som vitnar om ein forfattar som tenkjer nøye gjennom kvar setning han skriv. Og denne omtanken for nyansar i språket, bør lesaren gjengjelde ved å senke tempoet når han les, for det er mykje fint her som det kan vere lett å gå glipp av om ein les for snøgt. Det er også verdt å nemne at det er ekstremt korte kapittel i boka. Få av dei går over meir enn ei bokside, og nokre er berre ei enskild setning.

I denne romanen krinsar handlinga kring kjensler og erotikk som for dei fleste høyrer til fantasiens domene og som bryt med både normane i samfunnet og dei psykologiske disposisjonane til dei fleste av oss. Likevel maktar Blad å skrive om noko gjenkjenneleg når det gjeld relasjonar og intime band mellom menneske. Dette er ikkje ein vakker kjærleikshistorie. Men romanen handlar også om andre relasjonar, nemlig familie. Her er det ikkje snakk om kjernefamilien, men om det meir utvida familiebegrepet, både gjennom blod og inngifte. Det handlar om familierelasjonar og tid, generasjonar, tidsbilete i eit Europa der klasseskilnader framleis betyr noko, same kor mykje me freistar å gjere det til ein framand kategori frå ei anna tid. Men fyrst og fremst handlar «Den unge kvinnen» om løyndomar frå fortida og det dei, i konversasjon med den kunnskapen me faktisk har, kan fortelje oss om oss sjølv. Eg likte boka godt.

Den unge kvinnen

Hans Petter Blad

Oktober, 2024

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen