Gå til hovedinnhold

Tre keisere på ett år!

 


Det tyske keiserriket ble aldri gammelt. Det ble som kjent grunnlagt i 1871, etter at Preussen og dets tyske allierte hadde ydmyket Frankrike på slagmarken, og var i høyden i sin ungdomsfase da det høsten 1918, svekket etter fire år med krig på flere fronter, avgikk med døden for å bli erstattet av den enda mer kortlivede Weimarrepublikken. I de knappe fem tiårene keiserriket eksisterte, var det imidlertid Europas sterkeste stat med mer militær makt, større industriell produksjon og mer penger i omløp enn noen annen stormakt på kontinentet. 


Det tyske keiserriket hadde en sterk statsmakt styrt av sterke menn. Mest kjent er formodentlig Otto von Bismarck, «jernkansleren» og den moderne velgerdsstatens far og, fremfor alt,  arkitekten bak Tysklands samling. Men øverst tronet selvfølgelig keiseren. Den første til å inneha keiserembedet var Vilhelm I, som inntil januar 1871 bare var konge av Preussen.Vilhelm I var hele 90 år da han døde i mars 1888. Dette skulle vise seg å bli et bemerkelsesverdig år i Tysklands historie, for dette året satt hele tre menn på keisertronen. Vilhelm ble etterfulgt av sin sønn Fredrik II. Fredrik hadde i imidlertid svekket helse etter mange år som storrøyker og døde efter bare 99 dager på tronen. I juni 1888 var det hans sønn Vilhelm som overtok tronen. Vilhelms helse var det ingenting i veien med, han rakk å bli 82 år før han døde i 1941, 23 år etter keiserdømmets avvikling og bare fire år før Det tredje rikets apokalyptiske undergang. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress og omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken er in