Kamp mot vindmøller

Landskap med vindturbinar

Thor Magnus Tangerås

Samlaget, 2024

Når jeg leser nye, norske diktsamlingger, blir jeg ofte sittende og klø meg i skjegget mens jeg spør: Har forfatteren noe overhodet på hjertet? Er det noe han ønsker å si? Ofte blir det veldig kryptisk og mer lek med språk, enn formidling, som jo burde være enhver litterær forms primære funksjon.

Men dette gjelder ikke alle. Thor Magnus Tangerås er et eksempel. I Landskap med vindturbinar er han veldig klar på hva han ønsker å formidle. Han har nemlig forfattet en diktsamling som i sin helhet handler om de negative sidene ved vindmølleutbyggingen som har foregått de siste årene. Han gjør rede for farene for fuglelivet og hvordan landskap og vegetasjon endres av det store inngrepet i naturen en vindmølle er. Ja, alt i denne boken handler om vindmøller. Og det bør ikke en diksamling, for da blir den utrolig døll. Variasjon må til. Og når forfatteren bare hamrer løs med sitt syn på saken gjennom hele boken (riktignok med en leken og tidvis vellykket tilnærming til språk og form og vidstrakt bruk av referanser til (eller i mange tilfeller skamløse lån og appropriasjon fra) Percy Bysshe Shelley, Arne Garborg, Ivar Aasen, Eddadiktningen samt Rolf Jacobsen, selvfølgelig) som ikke imponerer lesere som setter pris på det formale i lyrikken), blir det en utfordring å komme seg gjennom denne over middels tykke diktsamlingen.

Kanskje Tangerås har tenkt at budskapet hans er videre, at naturverntemaet bare et eksempel, kanskje bare et bilde på, en form for radikal konservatisme som ser med misnøye på forandring generelt, og desuten tillegger naturen en overnaturlig verdi? Det er nok av sakrale elementer i tekstene, blant annet adskillige referanser til kirkelige tradisjoner og kristent trosliv. Eller kanskje vi, med Cervantes in mente, kan lese boken som en ironisk kommentar om å «kjempe mot vindmøller», altså at bokens ytre budskap står diametral motsetning til dens underliggende budskap. Hvem vet? Men jeg tviler. Jeg mistenker at målet med boken er å skape forståelse for naturnvernere som er motstandere av vindkraft, og dermed skape et større press for å stagge vindmølleutbyggingen. Jeg anbefaler ikke denne boken. 329 kroner er disse 130 sidene i hvert fall ikke verdt.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen