Gå til hovedinnhold

Tidløse observasjoner om mennesket, historien og tilværelsens forgjengelighet

 


BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE


Egyteren Sinuhe

Mika Waltari

Utgitt på finsk i 1945


Denne senhøsten leste jeg den historiske romanen Egypteren Sinuhe skrevet av finnen Mika Waltari. Jeg plukket opp den engelske utgaven av denne boken, The Egyptian, på et bruktsalg i Oslo i høst. Siden fant jeg ut at dette er en forkortet versjon. Jeg skjønte at jeg heller burde ha kjøpt den norske utgaven. Men da var jeg alt igang med boken, så jeg får heller ha den norske utgaven til gode.

Boken handler om en egyptisk lege som lever tidlig i perioden som kalles «det nye riket», under regjeringstiden til farao Akhenaten. Historien blir fortalt i jeg-form, og fremstiles som erindringene til hovedpersonen, som nå på slutten av sitt liv lever i eksil ved Rødehavskysten. Ved siden av narrativet, inneholder boken også mange filosofiske og moralske betraktninger.

Historien kan sies å være delt i fire deler. Første del handler om Sinuhes oppvekst, utdannelse og tidlige virke og dekker en tragedie tidlig i livet hans. Andre del handler om hans første «eksil», hvor han reiser gjennom store deler av den kjente verden og besøker Syria, Babylonia, Anatolia og Kreta, før han til slutt kommer tilbake til Egypt. I tredje del er han Farao Akhenatens livlege, og dekker den senere og mer dramatiske delen av dennes tid som farao, med veksten og fallet til faraos nye egyptiske hovedstad. Den fjerde delen er etter faraos død, og dekker etterspillet og krigen i Syria mot Hettitene samt hans endelige eksil etter ordre av av farao Horemheb, barndomsvennen som var Egypts ledende general, og farao etter å ha vunnet krigen mot Hettitene og alle andre i direkte linje til tronen var døde.

Faraoen Akhenaten, far til den langt mer kjente Tut Ankh Amon, er en spesiell farao. Han ser ut til å ha forsøkt å innføre en monoteistisk religion i Egypt sentrert rundt solguden Aten. Dermed undergravde han tilbedelse av de andre gudene. Dette skaffet ham mange fiender. Etter hans død falt Aten-kulten, og Akhenaten selv ble forsøkt fjernet fra historien. Hans nye hovedstad ble etterlatt til ørkenen. Egypteren Sinuhe følger denne dramatiske perioden. Waltari er generelt anerkjent for å ha gjort et skikkelig kildearbeid og være så historisk korrekt som mulig, ca. 35 århundrer etter hendelsene som beskrives.

Gjennom Sinuhes øyne opplever vi både verden slik den var rundt år 1500 f.kr., med faraos Akhenatens tragiske forsøk på å forandre den, og etterspillet av dette forsøket. Det er en drivende fortelling, som forblir sentrert rundt de personlige opplevelsene til Sinuhe. Det er også verdt å få med seg at boken ble skrevet i kjølvannet av andre verdenskrig, og mye av forfatterens kynisme kommer fra hans opplevelse av denne krigen, slik den berørte Finland. Boken er vel verdt å lese, både for dens troverdige fremstilling av en fjern fortid, og for dens tidløse observasjoner om mennesket, historien og tilværelsens forgjengelighet.

Det ble også laget en film basert på boken med bl.a. Jean Simmons på 1950-tallet. Om man ønsker å lese boken, er det antagelig best å se etter den norske oversettelsen, om man ikke føler seg kompetent til å lese den på det finske originalspråket. Boken er varmt anbefalt, særlig til de historisk interesserte. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...