Gå til hovedinnhold

Årskavalkade 2024!

 


Kjære leser! 

2024 har vært et innholdsrikt Würmstuggu-år. Redaksjonen har arbeidet hardt for å gi sine lesere varierte, stimulerende og tilfredsstillende leseropplevelser og således bidra til det oplyste Borgerskabs intellektuelle oppdragelse og til syvende og sist den norske nasjonalhelsen. Det følgende er en oversikt over noen av høydepunktene dette året, måned for måned. Vi har utelatt vår løpende dekning av ny, norsk lyrikk og Tex Willer, samt de faste spaltene «Kunststuggu» og «Motestuggu»



Januar

Vi startet Würmstuggu-året med en anmeldelse av Evripides’ tragedie Hekabe før vi 5. januar markerte 105-årsdagen for grunnleggelsen av Det Tyske Arbeiderparti. Deretter kom en anmeldelse av Kongens mann, Baard Enoksen og Siri Dokkens tegneserieroman om Christian Hansen Ernst, Norges første sorte embedsmann. 21. januar markerte vi at Vladimir Lenin hadde vært død i 100 år, og noen dager senere anmeldte vi den første av John Benteens romaner om actionhelten Fargo samt diverse andre westernutgivelser fra De forente stater. Vi publiserte også et leserbrev fra en gruppe ungdommer som hadde blitt overbeviste fascister av å lese bøkene om Harry Potter. Vi avsluttet måneden med en artikkel om pave Sylvester I


Februar

4. februar markerte vi 143-årsdagen for Kliment Vorosjilovs fødsel. Så kom en anmeldelse av War Against the Mafia, den første romanen i Don Pendletons serie om actionhelten Mack Bolan, eller The Executioner, om du vil. En anmeldelse av Feminism Against Progress av Mary Harrington ble det også plass til. 22. februar skrev vi om hva man kan vente seg av Donald Trumps andre presidentperiode. (Merk at denne teksten ble skrevet mens de fleste norske medieaktørene regnet med at Trump var ute av det politiske spillet, og at Joe Biden ville bli gjenvalgt.) Spalten «Spisestuggu» slo et slag for det østasiatiske kjøkken med en Ramen-oppskrift, og vi fant det for godt å publisere årets første spørsmålsrunde


Mars

Vi innledet mars med en artikkel om Mäntsällä-opprøret i Finland i 1932. Deretter kom en anmeldelse av den nye platen til det svenske tungrockbandet Amaranthe. Vi skrev om Michel Houellebecqs pornosjokk og anmeldte en bok med noveller og reiseskildringer av den russiske forfatteren Nikolai Karamzin, og vi publiserte en anmeldelse av Michael Knox Berans bok om den amerikanske WASP-eliten. Våre dramainteresserte lesere kunne glede seg over enakteren «Kjernefysisk utslettelse», og til quiz-entusiastene hadde vi hele åtte runder med påskenøtter.


April

Vi startet Bjørnstjerne Bjørnsons yndlingsmåned med en artikkel om tegneserieskaperen Ed Piskor, som akkurat hadde blitt drevet til selvmord etter en usedvanlig ondsinnet #metoo-kampanje. Vi publiserte en ny spørsmålsrunde og en sak om det store terrorangrepet i Sofia i 1925. Vi lanserte også planene våre om en rekke nye spalter (som dessverre fortsatt er på planleggingsstadiet). I artikkelserien «Naken med Camus» anmeldte vi Albert Camus’ novellesamling Eksil og kongerike. Vi avsluttet måneden med en hyllest av den svenske folkekongen Carl Gustaf.


Mai

Vi innledet mai med enda en spørsmålsrunde. Deretter kom en anmeldelse av boken Det norske demokratiet og dets fiender av Øystein Sørensen og Nikolai Brandal. Vi anmeldte intet mindre enn to romaner av Vidar Sundstøl og én av Max Brand. Dette var også måneden da redaksjonssekretær Myhre startet sin store artikkelserie om «Woke og populærkultur». På tampen av måneden ble det sannelig plass til enda en spørsmålsrunde samt en artikkel om Giovanni Gentile - fascismens filosof.


Juni

Würmstuggu legger alltid om en litt lettere stofftype om sommeren. Vi publiserte og besvarte et leserbrev om «Gåten Putin» og et om de ikke-binæres offerrolle, og vi lot leserne glede seg over diktet «Endlaus natt» og enakteren «Tidens fortærende ild».Vi markerte toårsdagen for terrorangrepet i Oslo sentrum og publiserte en sak om pave Innocens V, et par «Kunststuggu»-spalter og enda en spørsmålsrunde. I slutten av juni publiserte vi den første ordinære «Mediekritikkspalta» skrevet av vår anonyme medarbeider «Mediekritiker’n». Dette ble en klikkvinner. Mange hadde nok ventet på at vår mediekritiker skulle komme tilbake etter den vellykkede prøvespalten i fjor.


Juli


Denne måneden stod i politikkens og litteraturens tegn. Vi publiserte et leserbrev som stilte spørsmålet «Er det norske demokratiet i fare?», og etter at Joe Biden trakk seg som presidentkandidat, leverte vi en kommentar om det forestående valget. Ellers kunne leserne glede seg over anmeldelser av bøker av Robert A. Heinlein, Nils Rune Langeland, Michel Houellebecq og Frank Rossavik, og historiestoff om Engelbert Dollfuss og Ignatius av Loyola.


August


Den store snakkisen i august var konflikten i Würmstuggu-redaksjonen som førte til nedleggelse av bloggen. Heldigvis ble den startet opp igjen etter kort tid. Denne måneden anmeldte vi bøker av T.H. White, Aristoteles, Howard Rigsby og Janne Matlary Haaland. Vi publiserte diktet «Raad til en ung Pige» og et innlegg fra et TERF-lag som som mente det var altfor lite transfobi i Würmstuggu. Og i slutten av måneden kom «Mediekritiker’n» tilbake med en ny mediekritikkspalte.


September


I september publiserte vi diktet «Friheten må seire» dramaet «Å kle seg adekvat II» den lenge etterlengtede oppfølgeren til «Å kle seg adekvat». Vi anmeldte bøker av Paul Gottfried og Robert A. Heinlein samt et par westernromaner. På den tiden av året er den store snakkisen hvem som vil få Nobels fredspris, så vi kom med våre heteste tips. Vi besvarte også et leserbrev om det livsfarlige «n-ordet». Dessuten feiret vi selvfølgelig Würmstuggus 13-årsjubileum.


Oktober


Vi startet måneden med en anmeldelse av en av The Shadow-romanene til Maxwell Grant. Vi så også på første bind av Bjørn Nistads store tysklandshistorie, Paul Gottfrieds bok Multicultururalism and the Politics of Guilt, og bøker av Birger Emanuelsen og Hans Petter Blad. En overraskelse bar det at vår anmeldelse av Michael Konupeks diktsamling Ugress og omstendigheter skulle bli den mest leste saken i 2024. Vi berettet også om året 1888 da Tyskland hadde tre keisere på bare noen få måneder. Ellers avsluttet redaksjonssekretær Myhre sin artikkelserie om «Woke og populærkuktur» denne måneden.


November 


Denne måneden ble det mye Tarjei Vesaas. Vi liveblogget nemlig fra Fuglane. 42-årsrsdagen for Leonid Brezjnevs død ble naturligvus behørig markert, og «Mediekritiker’n» rettet skytset mot de sosiale mediene, særlig det Elon Musk-eide X (tidligere kjent som Twitter), og deres rolle i den amerikanske valgkampen. Vi besvarte et leserbrev om postmodernismens plass i littaraturen og virkeligheten, og et innlegg fra en leser som spurte «Bør jeg kaste klærne?», og vi anmeldte en sjakkroman av Kristian Klausen


Desember


Denne måneden ble som vanlig preget av Würmstuggus tradisjonsrike julekalender. Vi anmeldte en bok om eliteteori av Neema Parvini, to tragedier av Sofokles, Elektra og Kvinnene i Trakis, en samling med dikt av Rainer Maria Rilke samt romaner av Mika Waltari og Gene Wolfe. Bjørnstjerne Bjørnsons skills som dramatiker ble også vurdert. Og vi skuet atter inn i krystallkulen og kom med våre spådommer for 2025.


Vi regner med at Würmstuggu fortsetter i omtrent den samme tralten til neste år - om ikke klimakrise, atomkrig eller systemisk rasisme skulle gjøre ende på sivilisasjonen, da.



Bilde: Giovanni Paolo Panini

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...