Gå til hovedinnhold

Terror i Sofia!

 


Terrorangrep utført av radikaliserte grupper som ønsker å undrgrave de europeiske samfunns fundamenter ved hjelp av vold og ødeleggelse av signifikante bygninger, er ikke noe nytt. Men snarere ideologier basert på fremmedartede religioner var det den dialektiske materialismen til Marx og Lenin som inspirerte terroristene før i tiden (selvfølgelig sammen med andre radikale ideologier). For nøyaktig 99 år siden, på ortodoks skjærtorsdag 16. april 1925 klarte aktivister fra Bulgarias kommunistparti å ta livet av intet mindre enn 150 personer og skade ytterligere 500 ved hjelp av 25 kg dynamitt plassert oppunder taket på St. Nedelja-kirken i Sofia. Angrepet fant sted under begravelsen til general Konstantin Georgiev, som hadde blitt myrdet av kommunister to dager tidligere, og ofrene tilhørte for en stor del Bulgarias politiske og militære elite. 


La oss foreta en aldri så liten tidsreise bakover i tid og ta en titt på hva norske aviser skrev om hendelsen. Først Nasjonalbladet, organ for Norges Bondelag i Trøndelag og Nord-Norge. Her forsideoppslaget 18. april 1925:



To dager senere leverte Nasjonalbladet denne artikkelen:




La oss også se hva Arbeideren, organ for Bergen Arbeiderparti, skrev om terrorangrepet mandag 20. april: 




For å utfylle bildet tar vi også med denne artikkelen om den forutgående «hvite terror» i Bulgaria som ble publisert i Arbeideren 17. april 1925, altså dagen etter terrorangrepet.







Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da