Gå til hovedinnhold

Fugler, fjell og fjord

 

Per Olav Kaldestad

Sonettar

Somum Bokvennen, 2023


Ingen som har lest mine lyrikkanmeldelser, har vel unngått å få med seg min avmålte entusiasme for håndverket til moderne, norske lyrikere. Veteranen Per Olav Kaldestads siste diktsamling demonstrerer imidlertid at de tradisjonelle formene fortsatt har livet i behold. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.


Denne samlingen består av 46 sonetter som alle formidler klare ideer og dessuten unngår den språklige navlebeskuingen som kjennetegner så mange nyere diktutgivelser. Dessuten benytter forfatteren konvensjonell setningsstruktur og tegnsetting. I samlingens første del befinner det lyriske subjektet seg i og rundt sitt hjem, som etter hva jeg kan se, befinner seg et sted på vestlandskysten. Naturen utgjør en viktig del av motivkretsen, både flora og fauna, særlig fuglelivet, og selvfølgelig fjorden, sentrum for all vestlandsk sivilisasjon. Det lyriske subjektet tusler rundt på tunet, går opp på fjellet og er ute på sjøen og fisker. Der observerer han fugler og annet dyreliv mens han kontemplerer livets små og store mysterier. 


I noen av diktene trekkes også den kosmiske konteksten, himmellegemene, både nære og fjerne, og tomrommet mellom dem, inn i bildet. Også de påvirker livene til mennesker, kråker, ørn, fisk, og i diktene tilfører de den natursentrerte tematikken en ekstra dimensjon. I noen av diktene formidler Kaldestad en bevissthet om bevegelsene i naturen og jordrotasjonen. I diktet «Kveldssong», for eksempel, formidles den svimlende følelsen av at ingenting i verden står stille. Hele kosmos er uopphørlig bevegelse, men likevel finnes noe som er i ro. «Mitt eine faste haldepunkt er deg / når augo dine lyser imot meg». 


Kaldestad gjør også noen fine observasjoner rundt kontrasten mellom de majestetiske rovfuglene på fjellet og på sjøen, og de mer kortreiste kråkene og skjærene. La meg også trekke frem den litt stakkato sonetten «Kråka», der Kaldestad demonstrerer sonettens fleksibilitet ved å ofre verseformens eleganse og heller la de korthugne verselinjene (som alle slutter med punktum, skilletegnet norske lyrikere frykter mest av alt) imitere kråkas bevegelser. 


Diktet «Hustavle» skiller seg ut ved at det har et mer politisk innhold. Her advarer Kaldestad mot krigeråndens gjenkomst i europeisk utenrikspolitikk de siste par årene, og den tilsynelatende uoverveide muligheten kjernefysisk utsettelse. Diktet avstuttes med en poengtert kuplett med adresse til partene i krigen i Ukraina: «Me lyt gå myndig fram og stemma i / før dei får nulla oss ut av verda si.» Noen vil vel kalle dette poetisk putinisme. Dem om det. Ellers rapper Kaldestad en verselinje fra John Keats i diktet «Haustsong» («Årstid for dis og frukt som mognar mildt»), og leverer en tydelig Shakespeare-inspirert sonett i «Som lauvet rører seg». 


I samlingens siste del vendes blikket utover til andre land og kontinenter. Her er dikter-jeget ute på reise. Vi får en vignett fra en irsk karaokebar og blir med på en lengre reise gjennom Canada fra vest mot øst, vi besøker en undergrunnsstasjon i Moskva (mer poetisk putinisme?) og vi får bli med på noen strandhogg i New Zealand, Australia og Sør-Afrika. I bokens siste dikt, «Skriftemål» vender Kaldestad atter blikket innover. Her handler det om livets forgjengelighet og tilværelsens tilsynelatende formålsløshet. Men likevel: «Me går og føler på koss vegen ber. / Me trassar alt som står imot oss her.».


Personlig synes jeg Kaldestad kunne prøvd å være litt strengere i metrikken. Ofte er det noen få verselinjer som stikker seg ut ved ikke å følge regelboken. Har man innstilt seg på å lese en sonett, blir brudd i rytmikken et irritasjonsmoment, i alle fall for undertegnede. Men Kaldestad har vel sine grunner til disse valgene. Personlig synes jeg ikke de tilfører diktene noe. Jeg har likevel ingen problemer mer å annefale denne diktsamlingen. Check it out! 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...