Gå til hovedinnhold

Når #metoo dreper

 


Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. 


I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. Hvilke andre overgrep kunne Piskor tenkes å stå bak? Twitterstormen var igang. Et par andre kvinner kom med lignende påstander om Piskor, men det uten «billedbevis» å vise til. På sosiale medier og Youtube var fordømmelsen øredøvende. Nesten ingen prøvde å finne ut hvilken historie de utvalgte chatmeldingene egentlig fortalte. Narrativet var jo så klart, så enkelt, så frastøtende. I blodtåka bryr man seg ikke om kildekritikk. Dette var en perfekt #metoo-storm. 


Piskor var taus. Han slettet kontoene sine på sosiale medier, og en tid var også Youtube-kanalen nede. Gjennom hele uken fortsatte mobben heksejakten. Alle som hadde hatt noe med Piskor å gjøre ble forventet å ta avstand fra ham. Her skal jeg ikke gå i detalj, og navnene utelater jeg. Angrepene kom ikke bare fra den tradisjonelle venstreradikale moralistmobben, men også fra mer høyreprienterte krefter i tegneseriemiljøet som vanligvis er skeptiske til kanselleringskulturen. 


Mandag 1. april, nesten en uke etter at det hele startet, ga Piskor endelig lyd fra seg. Han hadde delt et selvmordsbrev på Facebook. Der forklarte han det hele fra sin side. Nå fikk vi endelig vite litt mer om hva som lå bak chatmeldingene. Plutselig så det hele langt mer uskyldig ut. Kvinnen hadde utelatt viktige deler av dialogen mellom de to. De groteske «overgrepsmeldingene» kunne like gjerne være oppmuntrende ord fra en vennlig kunstner som så noen av verdi tegningene til en ung kvinne som syslet med serietegning på hobbybasis. Piskor bedyret at da han fikk vite hvor ung hun var, forsvant den lett flørtende tonen i meldingene. Selvmordsbrevet ble hurtig spredt i sosiale medier, videoer og på nyhetssider, og opinionen begynte å snu. Han hadde vel ikke tatt livet av seg? 


Mandag kveld kom beskjeden alle hadde fryktet. Ed Piskor hadde tatt livet av seg. Søsteren la ut en post på Facebook om at han hadde blitt funnet død. Den 41 år gamle serietegneren hadde mistet alle sine venner og fått hele tegneseriemiljøet, i praksis hele sin omgangskrets, imot seg. Han hadde ikke lenger noe å leve for. Alt sammen på grunn av en hysterisk reaksjon på et kynisk karakterdrap. #Metoo hadde krevd nok et dødsoffer.



                                      ED PISKOR 1982 - 2024

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib