I år er Julestuggu i det sakrale hjørnet. Vi tar for oss geistlige og teologer som har preget den kristne kirke fra romersk tid og frem til reformasjonen. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.
Nestorius ble innsatt som biskop i Konstantinopel i 428 og ble dermed den øverste mann i østkirken, eller i bunn og grunn hele kirken, for Konstantinopel var hovedstad i Romerriket, og biskopen der hadde langt mer innflytelse enn paven i Rom. Det foregikk også mye mer teologisk debatt i øst enn i vest. Alle de store kristologiske debattene - om forholdet mellom Faderen og sønnen, om det guddommelige og det menneskelige i Jesus Kristus og så videre - var først og fremst et østkirkelig fenomen. Det var særlig de teologiske miljøene i Antiokia og Aleksandria som trettet om disse spørsmålene. Like etter at Nestorius besteg bispestolen, oppstod en kontrovers rundt hvorvidt Maria, Jesu mor, kunne omtales som «Gudføderske» (eller «Theotokos» på gresk). Nestorius, som hadde sin bagrunn i den antiokiske teologiske skolen, mente at hun bare fødte den menneskelige delen av Jesus Kristus, ikke den gudommelige, som jo var evig. Derfor, mente han, det fikk holde å kalle henne «Kristusføderske». Dette provoserte Kyrill, Aleksandrias mektige biskop. Han kalte Nestorius syn heretisk. Så var enda et kristologisk spetakkel i gang. I 431 ble det avholdt et økumenisk kirkemøte i Efesos der Nestorius ble avsatt og læren hans erklært heretisk. Ved kirkemøtet i Khalkedon i 451 ble denne kjennelsen opprettholdt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar