Bokomtale: The Populist Delusion

 

BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE

The Populist Delusion

Neema Parvini

Imperium Press, 2022

For de som har fulgt mine anmeldelser de siste årene, er det kanskje klart at jeg har hatt sterk interesse for noe som heter eliteteori. Jeg har skrevet om mange tenkere som har vært preget av denne tradisjonen, som James Burnham, Paul Gottfried, m.fl. Jeg har bkant annet skrevet om Burnhams The Machiavellians, som er en primer for de viktigste tenkerne av den opprinnelige, italienske eliteskolen. Nå har jeg lest en oppdatert primer om eliteskolen og senere tenkere i denne tradisjonen, skrevet av Neema Parvini.

Parvini er en britisk akademiker av persisk hærkomst som har skrevet fire bøker om Shakespeare. Han er en «fellow» ved «Center for Heterodox Social Studies», ledet av Eric Kaufmann, og han vlogger under navnet Academic Agent. Under dette navnet er han en veldig kontroversiell skikkelse, og har kommet med antisemittiske uttalelser.

Men denne boken er fri for disse uttalelsene. Den er stort sett en gjennomgang av et sett med tenkere som, med utgangspunkt i veldig forskjellige ideologiske holdninger, har bidratt til eliteteori. Parvini gjør en en sammenligning av en del av disse og gjør rede for en del observerbare trender i dagens samfunn. 

Hvert kapittel i boken dekker en tenker, og tar for seg dennes bidrag til forståelsen av elitesamfunn, samt hvordan dette manifesterer seg i moderniteten. Den røde tråden er at rent demokrati, forstått som allminnelig folkestyre, er en umulighet, og at en elite, forstått som et organisert mindretall, alltid vil styre, at elitens kvalitet i stort sett dreier seg om insentivene som driver denne eliten, og at den eneste måten å forbedre ett dårlig samfunn er å opprette en kontra-elite til å ta makten, som har insentiver som legger dens interesser nærmere den allminnelige befolkningen.

Parvini bringer ikke selv noen særlig nye argumenter for sitt syn, argumentene i boken kommer stort sett fra tenkerne han dekker. Her er de opprinnelige elite-tenkerne, Pareto, Mosca og Michels, samt andre som har vært mer eller mindre knyttet til den tradisjonen. Dette inkluderer åpenbare bidragsytere, som James Burnham, Sam Francis og Paul Gottfried, men også folk litt utenfor, som Bertrand de Jouvenel og Carl Schmitt.

Alt i alt er dette en interessant bok, kort og lettlest, og den passer særlig særlig for lesere som ønsker en kjapp innføring i hva dette eliteteori-konseptet dreier seg om.