Luke 11: Klemens av Aleksandria

I år er Julestuggu i det sakrale hjørnet. Vi tar for oss geistlige og teologer som har preget den kristne kirke fra romersk tid og frem til reformasjonen. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.

KLEMENS AV ALEKSANDRIA

Hørespill i én akt.

(Ring. Ring.)

Dalberg. Ja, hallo?

Myhre. God aften, Dalberg. Det er Myhre. Har De et par minutter? Det er noe jeg må spørre Dem om.

Dalberg. Spør i vei!

Myhre. Det jeg lurer på, er hvem som skjuler seg bak dagens «luke» i julekalenderen.

Dalberg. Artig at De spør, for jeg skulle akkurat til å foreta en siste gjennemlesning av «luken» da De ringte.

Myhre. Så hvem er det da?

Dalberg. Bak dagens «luke» skjuler det seg enda en representant for kirken i Egypt. Vi har tidligere møtt både Athanasius og Origenes, så jeg tenkte at det ville være passende å presentere Origenes’ læremester idag. Klemens av Aleksandria er ikke blant de mest kjente kirkefedrene, men han hadde stor betydning for den førnikenske teologien. Klemens kom fra en hedensk familie og konverterte til kristendommen rundt år 180. Han tilbragte mange år ved den kateketiske skolen i Aleksandria, først som student under den kjente teologen Pantaenus, og senere som lærer selv. Rundt 190 tok han over som leder for skolen. Her underviste han blant andre Origenes, som selv ble en av oldkirkens store teologer. I skriftene sine avslører han betydelige kunnskaper om filosofi, hedensk religion og gnostisisme. Ikke overraskende oppdager man lett fellestrekk med Origenes’ teologiske spekulasjoner, for eksempel i bruken av førkristne filosofiske ideer, universalisme, synet på skapelsen og allegorisk lesning av Bibelen. Enkelte av disse ideene har av eftertiden blitt ansett som heretiske. Under keiser Septimus Severus’ kristenforfølgelser på begynnelsen av 200-tallet så Klemens seg nødt til å flykte fra Egypt. Trolig tilbragte han resten av livet i Levanten og Lilleasia. Han døde rundt år 215.

Myhre. Interessant. Når har De tenkt å publisere denne «luken»?

Dalberg. Jeg har just publisert den. Jeg gjorde det mens vi snakket sammen.

Myhre. Takk og lov! Da ble det visst Julestuggu idag også.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen