Luke 6: Nikolas av Myra

I år er Julestuggu i det sakrale hjørnet. Vi tar for oss geistlige og teologer som har preget den kristne kirke fra romersk tid og frem til reformasjonen. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.

Det er ikke mye vi vet om Nikolas’ liv. De opplysningene vi har ble skrevet ned flere tiår etter hans brev, og ingen brev og prekener skrevet av ham er bevart. Derfor ber vi leseren godta følgende opplysninger med visse forbehold: Nikolas ble født i annen halvdel av 200-tallet i byen Patara i Lycia i det sørvestlige Lilleasia. Han kom fra en kristen, gresk-romersk familie, og ble ordinert til prest av sin onkel, som var biskop i nabobyen Myra.

Dette bispeembedet overtok Nikolas fra sin onkel rundt år 300, altså på keiser Diokletians tid. Han skal visstnok ha blitt arrestert og torturert under Diokletians kristenforfølgelser. Etter sin død ble Nikolas gjenstand for mange fortellinger av varierende historisitet, men her velger vi å trekke frem en historie som demonstrerer Nikolas’ nærkampferdigheter. Under det store kirkemøtet i Nikea, der den ortodokse treenighetslæren, altså at Sønnen er av samme vesen (homoousios) som Faderen, ble vedtatt, i 325 skal Nikolas visstnok på et tidspunkt ha slått til den heretiske presten Arius, som var på møtet for å propagandere for forestillingen om at Sønnen er skapt av Faderen. Ellers finnes det et vell av fortellinger som har bidratt til hans posisjon som en av de mest populære helgenene i kirkehistorien. Nikolas regnes som skytshelgen for bl. a. sjømenn, ølbryggere, barn, bueskytere og ugifte kvinner. Som man skjønner, var han en mann med mange beundrere. Nikolas døde på 340-tallet. Her i Vesten er hans minnedag 6. desember, som angivelig skal være hans dødsdag. I 1087 ble levningene av Nikolas stjålet av italienske sjømenn og brakt med til Bari i det sørøstlige Italia, der de ble gjenstand for en betydelig relikviekult. Dette ble utgangspunktet for Nikolas enorme popularitet i Vest-Europa. Verden over lever minnet om Nikolas videre i ulike varianter av figuren som i Norge er kjent som Julenissen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen