Gå til hovedinnhold

De gamle er eldst

 


Tex Willer nr. 726

«Gule falks raseri» av Claudio Nizzi og Giovanni Ticci

Egmont, 2024


Claudio Nizzi og Giovanni Ticci er begge godt oppe i 80-årene og har jobbet med Tex Willer i mange tiår (ja, helt siden 1968 i Ticcis tilfelle). Nå er de to gamle ringrevene tilbake med en ny historie som heldigvis er fri for både trollmenn og romvesener. Etter det forrige science fiction-eventyret er det på tide med litt tradisjonell, jordnær western. Det følgende skal ikke forstås som en underettelse om personlige preferanser, men som en anskueliggjøring av verkenes objektive kvaliteter.


Vi befinner oss i Montana, der hvite inntrengere på jakt etter gull har tatt seg inn på shoshone- indianernes område. Dermed er det duket for en voldsom historie der konflikten mellom urinnvånerne og statsmakten som preget den siste fasen av koloniseringen av Nord-Amerika, står i sentrum. Vi får både en massakre, korrupte offiserer i ledtog med banditter og indianere på krigsstien. Og midt i det hele finner to rangere som forsøker å ordne opp. Jada, dette fungerer! Nizzi har nok latt seg inspirere av hendelsene rundt slaget ved Little Big Horn og Wounded Knee-massakren under manusarbeidet. Historien er både engasjerende og godt fortalt. Dette skyldes selvfølgelig ikke mare manuskriptet, men også tegningene til Ticci. Han har blitt en god del mer løsere i streken på sine gamle dager. Dette er ikke uvanlig hos aldrende serietegnere, og ofte gjør denne dreiningen dem bare mer visuelt interessante bare se på Hugo Pratt, Alex Toth og Milton Caniff. (Merk at jeg ikke nevner Frank Miller.) Personlig synes jeg særlig hans temmelig minimalistiske bakgrunner har et fint, impresjonistisk preg. Joda, de gamle er eldst. Tex Willer har alltid vært en utpreget konservativ serie med hensyn til form og innhold. Trender og eksperimenter har ingen plass her. Denne konservatismen oppveies imidlertid av variasjonen i tegnestil. På overflaten er det et hav av forskjell mellom Ticci og den supertighte Alessandro Bocci, som tegnet dem forrige historien, men som historiefortellere følger begge to den vanlige Tex-malen (selv om Tizzi her faktisk byr på noen sider her som stikker seg ut på grunn av noen ekstra store bilder). 


Alt i alt likte jeg dette nummeret veldig godt. Jeg antar at de fleste som setter pris på veltegnet og godt fortalt western av den tradisjonelle typen, vil mene det samme. Så får vi se om fortsettelsen holder mål. Historien avsluttes i neste nummer.


Etiketter:

Kommentarer

  1. Jørgen G25. desember 2024 kl. 08:02

    Hehe godt du ikke inkluderte mr Miller, der siste tids publiserte tegninger har vært totalt skivebom.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...
Legg inn en kommentar
Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...
Legg inn en kommentar
Les mer

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...
Legg inn en kommentar
Les mer