Luke 19: Benedikt av Nursia

 

Benedikt og damene.

I år er Julestuggu i det sakrale hjørnet. Vi tar for oss geistlige og teologer som har preget den kristne kirke fra romersk tid og frem til reformasjonen. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.

Vi har mottatt en mengde post fra leserne som omhandler årets Julestuggu. Dette er et ganske representativt leserbrev. Derfor velger vi å presentere det nå.

Kjære Würmstuggu

Det er forstemmende å se hvordan Würmstuggu i stadig større grad fremstår som en høyreradikal konspiblogg. Årets «Julestuggu» er ganske betegnende for denne trenden. De siste åra har dere brukt adventstida til å hylle fascister og diktatorer, og i år har dere tatt for dere sjølve ur-fascismen - kirka. Dere er ikke akkurat subtile med hensyn til hvor dere står politisk når dere helt  ukritisk skriver om «Nazians», «arianere» og så videre. Ærlig talt, hvor trur dere Hitler, Franco og Pavelic henta ideene sine fra? Dette er ikke idéer som har noen plass i det offentlige ordskiftet i Norge i 2024. Vi har har sendt varsel til alle arbeidsplassene i kommunen med ei klar oppfordring om å boikotte Würmstuggu.

Med vennlig hilsen

Ole August Siggerud og Frøydis Aamodt,

Anti-Fascistisk Arbeidsgruppe for Mangfold og Inkludering 

Solør

Takk for brev. Vi tar deres innsigelser til etterretning. Faktisk har vi planlagt å avslutte kalenderen om noen få dager. Vi benytter anledningen til å informere om Benedikt av Nursia (ca. 480-547), som grunnla de første klostrene i vestkirken tidlig på 500-tallet. På det tidspunktet hadde klostervesenet en over hundre år lang tradisjon å se tilbake på i østkirken. Benedikt kom fra Nursia i Italia og var en av kirkens viktigste menn i overgangen fra senantikken til middelalderen. Han grunnla en del monastiske kommuniteter i det sentrale Italia, deriblant det berømte klosteret i Monte Cassino. Etter hvert spredde hans bevegelse seg til hele Europa i løpet av middelalderen. Benedikts regel, som ble skrevet på 520-tallet, fikk enorm betydning for vestkirkelig monastisisme. Klosterlivet til Benediktinerordenen og dens tallrike avleggere organiseres fremdeles etter den. Forøvrig var også Benito Mussolini, en annen italiener med mye makt, opptatt av regler og disiplin.

Illustrasjon: Jean Baptiste de Champaigne