Teksten omslutter seg selv. Forsøker å se seg selv fra begge sider, både innenfra og utenfra. Den refererer til en hittil upublisert bokanmeldelse der en bok i serien «Dobbel Western», som utgis av forlaget Cappelen Damm og inneholder opptrykk av tidligere publiserte westernromaner i norsk oversettelse, blir vurdert på bakgrunn av objektive kriterier som for korthets skyld ikke skal gjengis her. «Boken,» skriver anmelderen, «består av to romaner, Dømt til repet og Dalens konge. Den førstnevnte er skrevet av Forrest Covington og ble opprinnelig utgitt på engelsk i 1957 under tittelen The Sheriff.» Når den norske utgaven kom ut, står det ingenting om i anmeldelsen, men oversetteren er en viss «Inge Eker». Han imponerer ikke anmelderen. «Syntaksen er så som så, og rett som det er, dukker det opp setninger som ikke gir mening. Ellers burde en korrekturleser lest gjennom teksten før den gikk i trykken.» Selve historien, derimot, er det ingenting i veien med. Anmelderen skriver: «Historien er svært enkel. En sheriff må kjempe mot fire brødre som sper på intekten fra den velstående ranchen sin med bankran og det som verre er.» Man aner at boken utforsker konflikten mellom lovbasert justis og den sterkestes rett. Anmelderen fortsetter: «Ved romanens start er yngstebror i byens fengsel og venter å bli henrettet. Klarer brødrene å redde ham fra galgen? Hvor langt er sherriffen villig til å gå for å opprettholde lov og orden? Og dessuten: Hvilken av de to kvinnene som elsker ham, velger han? Handlingen utspiller seg over bare noen få timer, så tidsrommet handlingen finner sted i, tilsvarer omtrent tiden det tar å lese de 120 sidene.» Dette er altså en tynn bok - som westernromaner ofte er. Dette er jo ikke fortellinger det er meningen at man skal fordype seg i, og kanskje finne svar på livets små og store gåter. Så kan man tenke seg at en roman med så lavt tempo blir stillestående og kjedelig. Det synes ikke å være tilfellet. «Konflikten blir raskt etablert, og dynamikken mellom protagonisten og antagonisten er klar fra første side, dermed kan forfatteren konsentrere seg om actionscenene og karakterenes bevegelseser innenfor et svært lite område, i stedet for konstruere en kompleks intrige med stadig nye overraskelseselementer, som jo er typisk for spenningsromaner. «Historien er for det meste fortalt fra heltens synsvinkel, men av og til endres fortellerperspektivet, slik at vi også får innblikk i de andre karakterenes tankeliv.» Om det er et freidig forsøk på å irritere leseren, eller skyldes en mer blasert innforståtthet med lesernes genreforventninger, velger anmelderen å gå til det skritt å avsløre slutten på romanen, før han legger til at Dømt til repet er en «underholdende westernroman som særlig utmerker seg med velkomponerte actionscener og høyt spenningsnivå». Bokens andre roman, Dalens konge, omtales også som «spennende, men med et langt mer inviklet plot». Denne romanen har også en klar helteskikkelse, Hugh Moberly, som også er «opptatt av å opprettholde lov og rett. Dette kan kun gjøres ved å konfrontere skurken Vic Hearn, som ikke bare er en vellykket rancher, men også eier alt land i dalen tittelen refererer til». Ifølge anmelderen beveger handlingen seg fra Moberlys hjemtrakter til Hearns dal, der foreldrene blir lokket av den utspekulerte rancheren som viser seg også å være «ikke bare en tyrann, men også en morder og notorisk kvinnenedlegger». Ja, målet til denne Hearn er «å nedlegge Moberlys mor og gjøre henne til sin hustru». Dette, kombinert med Hearns status som enehersker i dalen «gjør det nødvendig for vår mann å ta i bruk sine imponerende ferdigheter med revolveren for å ta ned skurken og innføre lov og rett i lokalsamfunnet, og dessuten gi innbyggerne selvrespekt og tro på seg selv og egen frihet». Anmelderen nevner at boken kan leses som en allegori over den amerikanske revolusjonen, der «Hearn og hans sleng representerer den britiske kolonimakten, og innbyggerne representerer de underkuede kolonistene». Også her kommenterer anmelderen oversettelsen, som er utført av «ringreven Ulf Gleditsch», og «er preget av ganske godt språk». Avslutningsvis karakteriseres boken som «god» og «spennende» og dessuten «godt fortalt». Anmeldelsen inneholder ingen informasjon om når boken først utkom i engelsk utgave, men den eldste utgaven av Hearn’s Valley et raskt søk på internettet beretter om, er fra 1958. (Når bøkene først utkom på norsk, står det for så vidt heller ingenting om, men ut fra fontene som er brukt, må det være for flere tiår siden, antageligvis mens slike romaner fortsatt var folkelesning.) Begge disse romanene kom altså ut i det i kan kalle westernromanens gullalder. Herværende tekst går nå mot slutten og vil, i motsetning til teksten den refererer til, men i likhet med teksten det refereres til i den refererte teksten, snart være publisert, og når du leser den, vil den tilhøre den stadig voksende mengden tekster som kan leses på internett. Og om noen dager vil den være glemt, kanskje for alltid.
Dobbel Western nr. 353
Dømt til repet/Dalens konge
Cappelen/Damm, 2024
Kommentarer
Legg inn en kommentar