Gå til hovedinnhold

Würmstuggu 13 år!

 


Idag er det intet mindre enn 13 år siden Würmstuggu publiserte sitt første innlegg. Dette fant redaksjonen det verdt å feire i går kveld med et lite utvalg av det oplyste Borgerskabs lyseste hoder. Sporadiske bidragsytere, økonomiske velgjørere og den hårdeste kjerne av lesere ble invitert. Ikke mange meldte forfall. 


Sammenkomsten begynte forsiktig og sivilisert, men utviklet seg efterhvert i en retning som gjør det vanskelig å erindre alt ned i minste detalj, det innser vi idag. Vi ber derfor våre lesere lese dette festreferatet med en viss skepsis. 


Mens velkomstdrinkene ble inntatt, deklamerte redaktør Dalberg egne dikt med entusiasme og patos - til avmålt jubel fra gjestene. Diktene dannet utgangspunktet for mang en elevert samtale utover kvelden. Den påfølgende middagen var preget av munterhet og dannet konversasjon, og det var både taler og allsang. Så var det tid for høytlesning. Det ble lest fra D’Annunzio, Lenin, Augustin og Marcuse, og Myhre arrangerte en Tolkien-quiz som dessverre ble for vanskelig for de fleste. 


Så var det på tide med litt fysisk aktivitet. Dette sørget Myhre for med et minikurs i norsk folkedans. Instruktøren gjorde en utmerket jobb, men dessverre var eleganse stort sett fraværende hos «kursdeltagerne» på dansegulvet. Kanskje vi skulle invitert flere kvinner? Så langt hadde det blitt drukket temmelig tett, og det ble bestemt at kveldens debatt måtte fremskyndes. Debattens tema var «Hva er best, kjappe tanker eller langsomme tanker?» Debatten, som foregikk i ordnede former, vakte engasjement, og man kan si følelsene tok overhånd for enkelte av tilhørerne, uten av vi skal henge ut noen her.


Etter debatten gikk festen over i bar overkropp-fasen. Nå var det meste av det formelle programmet tilbakelagt, og fysiske prøvelser som håndbak, bryting og utprøving av orientaliske kampteknikker begynte å virke mer forlokkende på festdeltagerne enn å høre på prat  fra selvhøytidelige menn. Det ble også en del krangling om musikken. Nå stod kun et punkt igjen på programmet: annonseringen av temaet for årets julekalender. Det er uklart om alle fikk det med seg. Noen nevneverdig reaksjon var det uansett ikke. Nå var selskapet så animert at det var helt andre ting som vekket interesse.


På et tidspunkt forlot redaktør Dalberg festen og kom tilbake iført gul skjorte og cowboyhatt. Da det viste seg at han også hadde med revolvere, og begynte å utfordre de andre festdeltagerne til duell, reagerte enkelte festdeltagere ampert, og flere forlot festen. Heldigvis klarte noen å beslaglegge våpnene og gjemme dem vekk i et låst rom. Det er uklart om revolverne var ekte eller bare replikaer. I alle tilfeller ble det ikke avfyrt skudd. 


Da festen gikk mot slutten, oppstod uenighet om barregningen. Konflikten utartet til masseslagsmål, og det var først da politiet dukket opp og begynte å foreta arrestasjoner, at gemyttene roet seg.


Alt i alt var festen vellykket. Vi kommer garantert til å ta en fest om ett år i forbindelse med 14 års-feiringen. Inntil da kommer vi til å fortsette med å belære, oppdra og begeistre vår stadig voksende leserskare inntil vi har vunnet det kulturelle hegemoni her i landet og kan begynne arbeidet med å monopolisere den økonomiske og politiske makten.


Würmstuggu-redaksjonen



Illustrasjon: Jacob Jordaens


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da