Gå til hovedinnhold

Å kle seg adekvat II

 


HØRESPILL I ÉN AKT

En oppfølger til dramaet «Å kle seg adekvat» (2020)


Dramatis personae:

Myhre. Lyssky aktør i den politisk/kulturelle randsonen

Dalberg. Redaktør



En telefonisk ringetone. Ringer tre ganger før røret løftes av.


Myhre. Ja, det er Myhre.


Dalberg. Der er De ja! Jeg har forsøkt å få tak i Dem et par dager. Hva er det De driver med?


Myhre. De vet, her i storbyen er det meget som kan oppta ens tid. Det burde De vite. De var jo en gang en storbyens mann selv.


Dalberg. Sant nok. I de dager visste jeg i sannhet å ta for meg av storbylivets goder. Grunnen til at jeg ringer er todelt: Først undres jeg om De har skrevet noget av interesse i det siste, altså noget som passer til Würmstuggus profil. En bokanmeldelse, eller kanskje en ny artikkel om «woke og populærkultur»?


Myhre. Noget holder jeg muligens på med, uten at jeg vil avsløre mer just nu, men jeg vil ikke at De skal forvente Dem for meget med det første. Som De vet, har jeg jo flere jern i ilden. Det er jo flere publikationer i den politisk/kulturelle randsonen som, på vegne af sine lesere, forventer at jeg leverer stoff til oplysning og vederkvegelse. 


Dalberg. Jeg forstår. Men glem nu endelig ikke at Würmstuggus 13-årsjubilæum er rett rundt hjørnet. Det kunne passe med en artikkel eller to rundt den tid.


Myhre. Jeg skal se hva jeg kan få til. 


Dalberg. Godt.


Myhre. Men De sa Deres anliggende var todelt?


Dalberg. Javisst. Jeg holder på med en enquet om bekledning og lurer i den anledning på hva slags antrekk De har valgt å gå i idag.


Myhre. Antrekk? Jo, det skal jeg fortelle deg: På føttene har jeg et par solide sko i et materiale som både er lett og vannavtøtende. Om det er lær eller et syntetisk stoff, er jeg sannelig ikke sikker på, men sålene, som er av gummi, er lette, og skoene er behagelige å gå i. Jeg har også på langbukser i bomull og et belte av lær. Overkroppen har jeg valgt at ikle en skjorte, selvsagt med en singlet under, og utenpå den, en lett jakke. Det har jo ikke vært de høyeste temperaturer idag. I mine øyne er dette en adekvat bekledning for en dag som denne. 


Dalberg. Takk. Det var i grunnen bare det jeg lurte på. 


Myhre. Men De da? Hva slags antrekk bærer så De idag?


Dalberg. I dag har jeg valgt å ha på et par sorte «chinos», et belte som ser ud til å være laget av et slags syntetisk stoff, selvfølgelig med en beltespenne av metall, og en kortermet trøye med fin passform, innkjøpt ved en av landets fremste herrekonfeksjonskjeder. Nu som jeg er hjemme, er dette alt jeg har på, foruten sokker og underbukser, selvfølgelig. Men utendørs og på arbeidet har jeg i tillegg hatt på meg et par joggesko av kinesisk fabrikat samt en sort dressjakke. Når jeg tenker meg om, er den snarere mørkegrå. 


Myhre. Det høres ud som et komfortabelt antræk som både er uformelt og elegant.


Dalberg. Ja, i disse klærne føler jeg meg vel. Farvel.


Myhre. Farvel.


Røret legges på.



Foto: Wilfredo Rafael Rodriguez Hernandez/Wikimedia Commons


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...