Massakrer og mannsmot i fjellheimen

Tex Willer nr. 722

«Oppgjør i Rocky Mountains»

av Pasquale Ruju og Alfonso Font

Egmont, 2024

Jeg sier det med én gang. Historien som begynte med «Den forsvunne patruljen» og ble avsluttet med «Oppgjør i Rocky Mountains», er en av de beste Tex Willer-historiene på en god stund. Dette skyldes ikke bare at den er tegnet av den fabelaktige Alfonso Font, men også at den byr på en helstøpt historie med en hel mengde action, spenning og dessuten adskillige velkjente elementer som formentlig vil tilfredsstille lesere som setter pris på westerngenrens konvensjoner, deriblant massakrer, spritsmuglere, krigerske, men aktverdige indianere og generell mandighet i sivilisasjonens utkant. For genrefiksjon som dette handler for en stor del om forventninger. Man krever ikke nyskapning, formeksperimenter og nye ideer når man setter seg ned med Tex Willer for å la seg underholde, man vil ha det vante og velkjente, men gjerne med en liten vri. Det får man også her, for handlingen utspiller seg hverken i sørvestlige ørkenstrøk eller på prærien, men i de kanadiske Rocky Mountains, og rollen som vanligvis spilles av den amerikanske hærens kavaleri, tilfaller her det kanadiske ridende politi, og indianerne vi møter, er hverken apasje eller navaho, men blackfoot. Ellers er historien temmelig standard. Faste lesere vet imidlertid at Tex Willer-standarden er ganske høy. I denne historien slipper vi unna både trolldom og voodoo, og hovedskurkene er minneverdige uten å være flamboyante. Det faktum at Ruju og Font klarer å gjøre seg ferdig med historien på bare to nummer, altså 220 sider, er også verdt å rose, for det er en kjensgjerning at enkelte Tex Willer-eventyr blir for lange. Alt i alt er dette en solid, kompakt og svært veltegnet historie som sannsynligvis vil bli husket som et høydepunkt i 2024-årgangen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker. Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen