Gå til hovedinnhold

Nobels fredspris 2024 - våre heteste tips

 


Ettersom fred og frihet er blant Würmstuggus kjerneverdier, ser vi hver høst frem til offentliggjøringen av årets mottager av Nobels fredspris. Det er ikke alltid vi er enige med Nobelkomiteen, vi synes for eksempel de fortsatt er litt for opptatt av væpnede konflikter, men vi synes de gjør en god innsats for å fremme bildet av Norge som et land som står for sosial rettferdighet i en verden som dessverre er altfor urettferdig.


I den anledning vil vi herved innføre en ny Würmstuggu-tradisjon. Siden det hvert år er mye diskusjon i redaksjonen om hvem som bør få Fredsprisen, vil vi komme med våre heteste tips. Dette kommer vi til å gjøre hvert år omtrent på denne tiden. Vi regner med at våre kandidater allerede står på Nobelkomiteens liste, og at de velger å la vår stemme bli hørt. Vi taler som kjent på vegne av det oplyste Borgerskab. Her er vår kortliste:


António Guterres, generalsekretær i FN. FN har gjort en umåtelig innsats for en bedre verden i en årrekke, og særlig innsatsen for klimaet og sosial rettferdighet i verden. De har kanskje ikke utrettet all verden, men målsetningene og erklæringene bidrar mer til «global change» enn du tror. Det er 23 år siden forrige gang en FN-leder fikk Nobelprisen. Er det ikke på tide med en ny?


Greta Thunberg har blitt frontfigur for en hel generasjon ungdom som nekter å sitte apatisk og se på at verden og dens ressurser legges øde av voksengenerasjonens behov for energi og materiell velstand. Hun har blitt hånet og truet på livet av den ytterliggående høyresiden, men vist seg som en modig leder og talskvinne for en klimabevisst generasjon som mer enn gjerne ofrer skolegangen for en verden der polene fortsatt har is året rundt.


Kamala Harris har de siste par månedene gått fra å være en ofte latterliggjort og ganske usynlig representant for de føderale myndighetene i USA, til å bli et symbol på en ny tid kjennetegnet av samhold, fokus på kvinnehelse og oppsiktsvekkende løsninger på den økonomiske nedgangstiden i USA og Vesten. Men først og femst er hun Donald Trumps motpol. Noen har også kalt henne «den kvinnelige Obama». USAs ledende eliter kjemper idag en eksistensiell kamp mot diktatur og fascisme, og om noen kan redde det amerikanske demokratiet, og dermed også verden fra kjernefysisk utslettelse, er det Kamala Harris. 


Taylor Swift har vist oss at popmusikken har rom for reflekterte kvinner som ikke er redde for å ta et tydelig standpunkt for progressive verdier. Den musikalske reise hun har foretatt, fra reaksjonær country & western til moderne, frigjørende pop, redlekterer hennes avvisning av de verdiene som i forrige århundre ga oss kolonialisme, misogyni, kapitalisme utallige diktaturer og to verdenskriger, og omfavnelse av universelle, moderne verdier som fred, frihet og samhold på tvers av forskjeller. Og bak seg har hun sin legion av unge «swifties». Hvem vet hva de kan utrette i årene som kommer? 


Klaus Schwab har i over 50 år kjempet for å styrke de økonomiske, politiske og moralske elitene gjennom den årlige sammenkomsten til Verdens ønomiske forum i Davos, der globale ledere får muligheten til å knytte bånd og legge planer for en mer effektiv, human og ikke minst innbringende styring av de menneskelige samfunn på denne planeten. Skal menneskeheten noensinne bli kvitt de lastene som i altfor mange årtusener har ført til at egoisme, fattigdom, klimaendringer og krig er normaltilstanden, er det ingen vei utenom den sveitsiske mesterhjernen og hans stiftelse. Hvis Schwab vinner, er det naturlig naturlig at fredsprisen deles med stiftelsens nåværende president Børge Brende.


Volodymyr Zelenskyjs heroiske kamp mot Russlands totalt uprovoserte angrep på Ukraina har gjort ham til en helt i de flestes øyne de siste to og et halvt årene. Zelenskyj har vist at fred er en verdi som er så viktig at det er verdt å krige for den, og det er åpenbart at krigsviljen fortsatt er stor i det lille, fredelige demokratiet midt i Europa. Heldigvis har han mektige fredsvenner på sin side, blant annet USA og den internasjonale fredsbevegelsen med Nato i spissen. Putin sliter på slagmarken nå, og etter all sannsynliges vil den endelige seieren over Russland være i boks når Fredsprisen deles ut 10. desember. Vi ser på Zelenskyj som den heteste kandidaten i år (og minner samtidig Nobelkomiteen om at det er naturlig at Natos generalsekratær Jens Stoltenberg deler prisen med ham).


Fredag 11. oktober offentliggjør Den norske Nobelkomité hvem som får den gjeve prisen. Vi venter i spenning.



Foto: Adam Jones/Wikimedia Commons

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.en


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...