Gå til hovedinnhold

Å kle seg adekvat



Å kle seg adekvat

Drama i én akt


 Dramatis personae:
Dalberg. Levemann. 
Myhre. Bibliotekar.

En forstadsgate. Næringsbygg, rekkehus og boligblokker. Det er ettermiddag. Vegetasjon og belysning vitner om at det er sent om våren.

Dalberg. (Går og snakker i mobiltelefonen.) Joda, jeg skal betale tilbake pengene. (Får øye på Myhre, som kommer gående i motsatt retning.) Jeg må legge på. God aften.

Myhre. Dalberg! Det var en stund siden. 

Dalberg. Ja, sannelig. Godt å se Dem, Myhre! Hvordan går det?

Myhre. Joda, det går slett ikke verst. Jeg opplever betydelige fremganger både privat og i arbeidslivet.

Dalberg. Det gleder meg å høre. For meg går jo alt i sin vanlige tralt. De vet, man har jo litt av hvert å gjøre.

Myhre. Godt, godt. Men si meg, hva slags outfit går De med idag?

Dalberg. Hvorfor spør De? Kan De ikke se hva jeg har på meg?

Myhre. Nei. Jeg er blitt rammet av midlertidig blindhet. 

Dalberg. Jeg skjønner. Jo, nå skal De høre. På bena har jeg sorte joggesko. Ja, forresten, det er jo de samme som jeg alltid går med. Nærmest huden på føttene har jeg sorte sokker. Jeg tror sannelig de er like, altså at det er virkelig par. Jeg har også på meg underbukser av mørkt bomullsstoff - så vidt jeg husker er de umønstret sorte eller grå. Ellers er min nedre halvdel dekket av sorte bomullsbukser av typen «chinos», kjøpt hos en av landets ledende herrrekonfeksjonskjeder. På overkroppen har jeg en grå piquet. Herlig med piquet! Og jeg bærer en mørk blazer over piqueten. Når jeg tenker meg om, er alt sammen kjøpt hos den samme klesforhandleren. Og uten å ha undersøkt det så nøye tror jeg sannelig at alle plaggene i hovedsak består av bomull. I disse klærne føler jeg meg vel!

Myhre: Det høres ut som behagelig og samtidig presentabel bekledning.  

Dalberg. Ja, i disse dager gjelder det å kle seg adekvat.

Teppefall.


Illustrasjon: Vincent van Gogh

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ
Legg inn en kommentar
Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken
Legg inn en kommentar
Les mer

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H
Legg inn en kommentar
Les mer