Tex Willer: Teton Pass
Egmont, 2020
«Teton Pass» av Mauro Boselli og Aldonso Font
«Vokt deg for ulven!» av Antonio Serra og Patrizia Mandanici
«En felle for Kit» av Moreno Burattini og Raffaele Della Monica
«Morderens stemme» av Fabrizio Accatino og Giorgio Trevisan
«Den siste mimbreno» av Majo
Det er en ny Tex Willer-bok i farver ute. Denne har fem historier av ymse kvalitet. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre de foreliggende historienes objektive kvaliteter.
Først ute er Mauro Boselli og Alfonso Fonts «Teton Pass». I denne historien er det Kit Carson som har hovedrollen. Historien er fin, den, i all sin enkelhet. Handlingen utspiller seg i Jackson Hole, Wyoming, der Kit er nødt til å beskytte enken etter en myrdet sheriff mot noen banditter som er ute etter å kvitte seg med brysomme vitner. I denne fortellingen bygges spenningen opp over nokså lang tid -det blir sågar plass til litt romantikk - før vi får en forrykende shootout til slutt. Artig å se Carson i det romantiske hjørnet - men, «gamle kamel», denne kvinnen er altfor ung for deg!
«Vokt dem for ulven» er en ordløs historie av Antonio Serra og Patrizia Mandanici der Tex jakter på en banditt i villmarken og får nærkontakt med flere dyr. En rørende liten fortelling med habile, men uspektakulære tegninger. Selv om det ikke er noe tekst, er det ikke noe problem å følge historien.
«En felle for Kit» av Moreno Burattini og Raffaele Della Monica er en finfin actionfortelling der Kit Willer må hamle opp med noen sadistiske tyskere i Arizona. Historien er enkel og brutal, men godt fortalt og den avsluttende actionsekvensen er oppfinnsom og underholdende. Flotte tegninger med fine, lyse farver.
«Morderens stemme» av Fabrizio Accatino og Giorgio Trevisan er en slags detektivfortelling der Tex etterforsker en massakre på en diligence. Dessverre er de skisseaktige, formløse tegningene forferdelige. Den allestedsnærværende skjødesløse skraveringen kunne muligens hatt en funksjon om historien hadde vært trykt i sort-hvitt, men med farver, som dertil er mørke, blir det smør på flesk. Historien er OK, men litt uforløst, og de tre siste sidene er helt unødvendige. Som jeg nevnte i min forrige Tex-omtale er det påfallende hvor brutale Tex og Co er i sitt virke som lovens håndhevere. Man merker også at historiene blir ganske repetitive i dette kortformatet. Forfatterne får ikke plass til å uvikle troverdige karakterer og situasjoner, som i de vanlige, lange historiene.
Men så kommer vi til rosinen i pølsa. «Den siste mimbreno» av Majo er en bittersøt fortelling om integritet og desperasjon i møte med en stadig mer omgripende statsmakt i den avsluttende fasen av indianerkrigene i det sørvestlige USA. Vi møter den stolte, frihetselskende mimbreno-høvdingen Masta som nekter å la seg innhente av Den nye tid, og motsetter seg myndighetenes press om å plassere stammen i reservat. Masta går ganske drastisk til verks for å beholde friheten, og som representanter for statsmakten får Tex og Kit i oppdrag å innhente Masta og hans krigere. Som man skjønner, er det dette en moralsk ambivalent fortelling om et sørgelig kapittel i amerikansk historie. Majo, som både har skrevet og tegnet historien, lar Tex og Kit få mer av en observatørrolle enn de har i de andre historiene i denne boken, og det må jo sies å være et godt valg i en historie som dette.
Forøvrig må jeg innrømme at jeg foretrekker det vanlige måneds-Tex.
Kommentarer
Legg inn en kommentar