Gå til hovedinnhold

Sjå, mor! Skjorta hans er jo gul!


Tex Willer: Teton Pass
Egmont, 2020

«Teton Pass» av Mauro Boselli og Aldonso Font
«Vokt deg for ulven!» av Antonio Serra og Patrizia Mandanici
«En felle for Kit» av Moreno Burattini og Raffaele Della Monica
«Morderens stemme» av Fabrizio Accatino og Giorgio Trevisan
«Den siste mimbreno» av Majo


Det er en ny Tex Willer-bok i farver ute. Denne har fem historier av ymse kvalitet. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre de foreliggende historienes objektive kvaliteter.

Først ute er Mauro Boselli og Alfonso Fonts «Teton Pass». I denne historien er det Kit Carson som har hovedrollen. Historien er fin, den, i all sin enkelhet. Handlingen utspiller seg i Jackson Hole, Wyoming, der Kit er nødt til å beskytte enken etter en myrdet sheriff mot noen banditter som er ute etter å kvitte seg med brysomme vitner. I denne fortellingen bygges opp spenningen over nokså lang tid -det blir sågar plass til litt romantikk - før vi får en forrykende shootout til slutt. Artig å se Carson i det romantiske hjørnet - men, «gamle kamel», denne kvinnen er altfor ung for deg!

«Vokt dem for ulven» er en ordløs historie av Antonio Serra og Patrizia Mandanici der Tex jakter på en banditt i villmarken og får nærkontakt med flere dyr. En rørende liten fortelling med habile, men uspektakulære tegninger. Selv om det ikke er noe tekst, er det ikke noe problem å følge historien.

«En felle for Kit» av Moreno Burattini og Raffaele Della Monica er en finfin actionfortelling der Kit Willer må hamle opp med noen sadistiske tyskere i Arizona. Historien er enkel og brutal, men godt fortalt og den avsluttende actionsekvensen er oppfinnsom og underholdende. Flotte tegninger med fine, lyse farver.

«Morderens stemme» av Fabrizio Accatino og Giorgio Trevisan
er en slags detektivfortelling der Tex etterforsker en massakre på en diligence. Dessverre er de skisseaktige, formløse tegningene forferdelige. Den allestedsnærværende skjødesløse skraveringen kunne muligens hatt en funksjon om historien hadde vært trykt i sort-hvitt, men med farver, som dertil er mørke, blir det smør på flesk. Historien er OK, men litt uforløst, og de tre siste sidene er helt unødvendige. Som jeg nevnte i min forrige Tex-omtale er det påfallende hvor brutale Tex og Co er i sitt virke som lovens håndhevere. Man merker også at historiene blir ganske repetitive i dette kortformatet. Forfatterne får ikke plass til å uvikle troverdige karakterer og situasjoner, som i de vanlige, lange historiene. 

Men så kommer vi til rosinen i pølsa. «Den siste mimbreno» av Majo er en bittersøt fortelling om integritet og desperasjon i møte med en stadig mer omgripende statsmakt i den avsluttende fasen av indianerkrigene i det sørvestlige USA. Vi møter den stolte, frihetselskende mimbreno-høvdingen Masta som nekter å la seg innhente av Den nye tid, og motsetter seg myndighetenes press om å plassere stammen i reservat. Masta går ganske drastisk til verks for å beholde friheten, og som representanter for statsmakten får Tex og Kit i oppdrag å innhente Masta og hans krigere. Som man skjønner, er det dette en moralsk ambivalent fortelling om et sørgelig kapittel i amerikansk historie. Majo, som både har skrevet og tegnet historien, lar Tex og Kit få mer av en observatørrolle enn de har i de andre historiene i denne boken, og det må jo sies å være et godt valg i en historie som dette. 

Forøvrig må jeg innrømme at jeg foretrekker det vanlige måneds-Tex.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et