Gå til hovedinnhold

Oxiplegatz: Worlds and Worlds


Dette brevet dukka opp i postkassa vår for ei tid sidan:


Kjære Würmstuggu

Det siste året har jeg begynt å interessere meg for nettpublikasjoner som tilfredsstiller mine moderate behov. Denne «bloggen» inneholder mye schpaa content. Kunne dere skrevet litt mer om musikk? Det jeg ønsker aller mest, er en anmeldelse av Oxiplegatz’ album «Worlds and Worlds» fra 1996.

Med vennlig hilsen
Mann (44) 
Østlandet



Kjære Mann (44)

Takk for brev. Sjølvsagt kan me skrive nokre setningar om «Worlds and Worlds». Oxiplegatz er Alf Svenssons soloprosjekt som ga ut tre plater på 1990-talet. Svensson har bakgrunn frå det populære death metal-bandet At the Gates, der han spelte gitar. Oxiplegatz er litt vanskeleg å plassere sjangermessig, for musikken er ganske eklektisk, ja, eigentleg lyt ein vel seie bisarr, men grunnstammen er black metal; elles finst det element frå både death metal, symforock, prog og jazz her. Ja, det er vel dette dei kallar avant garde metal.

Ut frå songtitlane verkar det som dette er eit konseptalbum som fortel ei science fiction-historie om ein slags konflikt mellom jordbuarar og romvesen og konsekvensane av denne konflikten. Låtstrukturane er ganske komplekse, og det er mykje variasjon heile vegen, med relativt korte parti som avløyser kvarandre. Plata byrjar ganske hardt og snøgt, men roar seg noko ned etterkvart. Sjølv om det er eit konseptalbum, har eg ikkje lagt merke til noko gjennomgåande musikalsk leitmotif. Melodiane, som stundom er ganske flotte, vert bore av gitarar og synth (som vanlegvis er innstilt på messingblåsar eller strykarlyd og læt ganske billeg) når vokalen går i brek og brøl-modus, men det er også mange parti med rein, melodiøs vokal, der noko vert synge ned ein ganske operatisk barytonrøyst, og noko kjem frå ei flott kvinnestemme.

Plata inneheld mange artige musikalske sprell, men lydmessig vert det litt monotont, med den same gitar/synth-komboen dronande heile tida. Dessutan læt det som sagt litt billeg. Litt meir bruk av «ekte» instrument (eller kan hende ein dyrare synthesizer) og meir variert gitarlyd kunne sikkert ha løfta plata nokre hakk. Og kor er gitarsoloane?

Alt i alt eit interessant eksperiment der ideane er meir imponerande enn gjennomføringa.

Elles kan me ikkje love meir musikkstoff.

Helsing
Würmstuggu-redaksjonen

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n