Würmstuggu

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Jeg sank Vidar Sundstøl Tiden, 2021 Jeg sank av Vidar Sundstøl er den første romanen av denne forfatteren jeg har lest. Boken kom ut i 2021, og er en vanskelig bok å plassere, selv om den har sjangertrekk både fra magisk realisme og mer rett frem fantastisk litteratur. Sundstøl er mest kjent som en krimforfatter, men har de siste årene beveget seg bort fra genren. Jeg sank handler om en forfatter ved navn Eddy Kromvik som strever med en ny bok. For en tidligere roman har han vunnet en (uspesifisert) prestisjetung litterær pris, men Eddy har blitt i økende grad glemt av samtiden. Boken Eddy jobber med, handler om et bilde fra praktutgaven av Snorre, malt av Halvdan Egedius på 1890-tallet. Bildet viser seidmennene på Skratteskjær, som ble bundet fast for å vente på høyvannet av Olav Tryggvason, da deres egne ritualer snudde seg mot dem, og de ble tatt av Olavs menn. På grunn av sin fascinasjon for bildet har Eddy dratt til Karmøy, d...

  Neste morgen ved Wounded Knee Vidar Sundstøl Tiden, 2026 Etter å ha lest - og anmeldt - alle romanene Vidar Sundstøl har skrevet siden 2019, har jeg etterhvert kommet til den oppfatningen at omtrent ingen andre norske, nålevende forfattere (kanskje med unntak av Karl Ove Knausgård) gir meg den samme graden av litterær tilfredsstillelse som den jeg får ut av hans romaner. For et par dager siden leste jeg ferdig den siste romanen hans, Neste morgen ved Wounded Knee , som kom ut i januar i år. I likhet med de andre romanene fra Sundstøl de siste årene er også denne boken kort  - under 130 sider - og mer opptatt av indre sjelsliv enn ytre handling. Denne bokomtalen ble påbegynt et par dager etter at jeg fullførte lesningen av den, og avsluttet en uke senere. Romanen har med andre ord blitt et stadig blekere minne under arbeidet med teksten.   Hovedpersonen, som forblir navnløs gjennom hele romanen (noe som for så vidt også gjelder alle de andre karakterene) er en forf...

  BOKOMTALE AV ESPEN DALBERG Neste morgen ved Wounded Knee Vidar Sundstøl Tiden, 2026 Like sikkert som at januar byr på minusgrader, byr den også på en ny roman av Vidar Sundstøl. Helt siden 2019 har Sundstøl kommet med en ny, kort roman hvert eneste år. Også denne vinteren er Sundstøl ute med en ny perle av en roman, og denne gangen er det massakren ved Wounded Knee som danner utgangspunktet for romanen. I likhet med romanen Jeg sank fra 2021 bruker Sundstøl et kjent bilde som motiv i denne romanen. I 2021 var det Halvdan Egedius’ bilde «Seidemennene på Skratteskjær» fra Snorre som var romanens rotasjonssentrum. Denne gangen er det det kjente fotografiet av den døde indianerhøvdingen Si Tanka som historien dreier seg rundt. Den ytre handlingen foregår over tre dager i løpet av et år, med en etterstilt prolog på slutten. Fortelleren har oppsøkt en tidligere flamme. Begge har forlatt sine ektefeller og lever ut sin gamle kjærlighet tretti år senere. En religiøs opplevelse i...

  Og likevel finnes du Vidar Sundstøl Tiden, 2025 Vidar Sundstøl er ute med ny bok. Den heter Og likevel finnes du og er, i likhet med alle bøkene Sundstøl har utgitt siden 2019, på rundt 100 sider. Bøkene har også mye felles tematikk og kjennetegnes av mye oppfinnsomhet i historiefortellingen. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  I denne  boken møter vi en forfatter som har bestemt seg for å skrive en bok om «Bøelvas ferd gjennom det fysiske landskapet fra Seljordsvannet til Norsjø, men også gjennom et menneske som forholder seg til elva». Og det er i bunn og grunn dette Og likevel finnes du er, om ikke nødvendigvis den versjonen forfatteren, som altså er fortelleren, faktisk skriver, for som han sier: «Den egentlige elveboka er bare en skyggebok».  Forfatteren har et veldig sterkt forhold til elven, både som natur, (flora, fauna og hydrologiske f...

  Her om dagen leste jeg to norskspråklige skjønnlitterære bøker som ble utgitt med fem års mellomrom, og som til tross for store forskjeller med hensyn til genre, litterær kvalitet og modenhet, innehar visse likheter som omfatter ikke bare abstrakt omslagsdesign og sjelelig abnormitet, men også jeg-formen og det faktum at begge forfatterne skriver tekster som henter elementer fra både prosa og poesi - på godt og vondt.  Kristian Bergquists nye diktsamling Varmere, nærere, åpnere, breiere er ikke mye å skryte av. Diktene handler om det tidsriktige temaet psykisk helse, nærmere bestemt depresjon. Det er synd å si det, men med tanke på at Bergquist klarte å lire av seg en diktdamling  om unge AUFeres opplevelser på Utøya 22. juli 2011 uten å ha vært i nærheten av Tyrifjorden den dagen, er jeg usikker på om følelsene han beskriver i denne boken, er hans egne, eller om det er noe han har lest seg til. Ikke det at Bergquists beskrivelser av det deprimerte sinn med all dets h...

  Her kommer et par kjappe bokomtaler som våre litteraturinteresserte lesere muligens vil ha interesse av. De av våre lesere som ikke bryr seg om skjønnlitteratur, vil trolig ha større glede av å bruke tiden sin på noe annet, for eksempel klesvask, en liten ryddeøkt eller personlig hygiene. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. Vidar Sundstøl har i løpet av de siste tre årene blitt en av redaksjonens favorittforfattere. Vi har allerede anmeldt Jeg sank , En hellig lund , Oseberg og Nattsang , alle sammen med en viss grad av begeistring. Nå er Sundstøl ute med en ny bok. Den heter Dag fra natt og er omtrent like utsøkt skrevet som de andre romanene (eller kortromanene, vil jeg si, for nok en gang klarer han å si det han vil si på under 100 sider) han har skrevet de siste fem årene. Ja, for dette er en forfatter med språket i sin makt. De nøye utmeislede setningene beveger ...

Würmstuggus faste lesere fikk formodentlig med seg at at jeg likte begge de siste bøkene til Vidar Sundstøl , både Jeg sank og En hellig lund . Da jeg var en tur på biblioteket her om dagen, slo det meg at jeg like gjerne kunne sjekke ut en av hans tidligere bøker også. Valget falt på Oseberg fra 2020.  Dette er en roman som forteller to parallelle historier, én om en tenåringspike på klassetur til Vikingskipmuseet på Bygdø i Oslo, og én om en mann som våkner etter en langvarig dvale i et romskip og ikke husker noe som helst av livet sitt. Kapitlene, som veksler mellom piken og romfareren, er korte og uten det meningsmettede, billedrike språket som preger de ovennevnte romanene. Av de to historiene vi følger i denne boken, er det utvilsomt den om piken og klassen hennes som fenger meg mest. Denne er fortalt i førsteperson og gir et innblikk i et tenåringssinn som virker ganske troverdig og samtidig gjør henne interessant som litterær figur. Mannen i romskipet er mindre interessa...

  Vidar Sundstøl En hellig lund Tiden, 2022 Av og til når jeg er på biblioteket, rasker jeg med meg noe fra nyhetshylla uten å se så nøye på hva det er. Det var slik En hellig lund endte opp i min varetekt for noen dager siden. Uten andre forventninger enn at den visstnok skulle handle om «forholdet mellom trær og mennesker» (og med visse fordommer om tynne romaner med ullen tematikk, for det er slett ikke alltid den norske samtidslitteraturen har noe vesentlig på hjertet) begynte jeg min lesning av romanen igår.  Og forfatter Vidar Sundstøl går rett på sak: Første kapittel handler ikke om annet en trær, først eiketrærne ved fortellerens barndomshjem, og siden de middelalderske Överhogdalteppene , der flere stiliserte trær, kanskje Yggdrasil, inngår i motivet. Fortelleren, en gammel mann som avslører at han er, eller i det minste har vært, forfatter, opplyser at han har satt seg fore å avslutte sitt forfatterskap med en tekst om skogen. Jaja, tenkte jeg etter å ha lest dette...

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere. Vi gjengir brevet i sin helhet: Kjære Würmstuggu Jeg er en Vål’enga-supporter i førtiåra som er opptatt av ungdommens levekår. Jeg synes dere tar opp mye interessant stoff, men jeg skulle ønske dere kunne skrevet litt mer om temaer som sex, kropp og klasseforskjeller i det moderne Norge. Hilsen Hugo Brænden, Narvik Redaktør Dalberg svarer: Dessverre er ikke det temaer vi kommer til å prioritere den nærmeste tiden, men her er noen kjappe tanker om et par bøker jeg har lest i det siste: Her om dagen var jeg innom det kommunale biblioteket og endte opp med å låne et par ganske nye skjønnlitterære bøker. Nærmere bestemt gjelder det romanen Jeg sank  av Vidar Sundstøl og diktsamlingen Elementene av Morten Claussen .  Jeg innrømmer gladelig at ingen av disse forfatterne var kjent for meg fra før, selv om jeg registrerer at begge har en betydelig produksjon bak seg, dessuten har ingen av bøkene blitt lansert med tilstrekkelig bra...