Vi skriver 31. januar 2024 og noterer at det er 1 710 år siden Sylvester I ble utnevnt til biskop av Rom. (Man kan selvfølgelig diskutere om det virkelig er 1710 år siden 31. januar 314, for i mellomtiden har det i store deler av den siviliserte verden blitt foretatt et kalenderbytte, og min påstand tar ikke hensyn til diskrepansen mellom den julianske og den gregorianske kalender.) Bare et snaut år tidligere, altså i 313, hadde Milanoediktet satt en stopper for den omfattende og langvarige kristenforfølgelsen som ble iverksatt av keiser Diokletian i 303. Det var altså i et romerrike som var betraktelig vennligere innstilt til den kristne religionen, Sylvester besteg Den hellige stol, noe som i stor grad skyldtes keiser Konstantin den store, som nå var på vei til å bli en kristen.
To viktige kirkemøter fant sted under Sylvesters pontifikat, den vestromerske synoden i Arles i 314, der donatismen ble fordømt, og konsilet i Nikea, der det arianske kjetteriet ble fordømt og den trinitariske læren ble presisert og formulert på høyeste nivå og således ble ofisiell lære i ortodoks kristendom.
På Sylvesters tid lå både det politiske og det religiøse tyngdepunktet i Romerriket i øst, men den vestromerske kirken var nå i vekst, og den romerske bispestolen prestisje var på stigende kurs. Flere hundre år etter sin død skulle Sylvester og hans angivelige nære forbindelse med keiser Konstantin danne utgangspunktet for det forfalskede dokumentet vi kjenner som «den konstantinske skjenkelse». Ifølge dette dokumentet donerte Konstantin herredømmet over Roma og Vestromeriket til pave Sylvester og etterfølgerne hans på Peters stol. Selv om dokumentet var falskt, ble mange lurt, og det fikk stor betydning i middelalderen, både i forbindelse med den kirkelige konfliktene som førte til det store skisma i 1054, og i stridighetene mellom religiøs og verdslig makt senere i middelalderen.
Pave Sylvester I døde i 335.
Illustrasjon: Giovanni Battista de'Cavalieri, 1580
Kommentarer
Legg inn en kommentar