Gå til hovedinnhold

Pave Sylvester I

 


Vi skriver 31. januar 2024 og noterer at det er 1 710 år siden Sylvester I ble utnevnt til biskop av Rom. (Man kan selvfølgelig diskutere om det virkelig er 1710 år siden 31. januar 314, for i mellomtiden har det i store deler av den siviliserte verden blitt foretatt et kalenderbytte, og min påstand tar ikke hensyn til diskrepansen mellom den julianske og den gregorianske kalender.) Bare et snaut år tidligere, altså i 313, hadde Milanoediktet satt en stopper for den omfattende og langvarige kristenforfølgelsen som ble iverksatt av keiser Diokletian i 303. Det var altså i et romerrike som var betraktelig vennligere innstilt til den kristne religionen, Sylvester besteg Den hellige stol, noe som i stor grad skyldtes keiser Konstantin den store, som nå var på vei til å bli en kristen. 


To viktige kirkemøter fant sted under Sylvesters pontifikat, den vestromerske synoden i Arles i 314, der donatismen ble fordømt, og konsilet i Nicea, der det arianske kjetteriet ble fordømt og den trinitariske læren ble presisert og formulert på høyeste nivå og således ble ofisiell lære i ortodoks kristendom. 


På Sylvesters tid lå både det politiske og det religiøse tyngdepunktet i Romerriket i øst, men den vestromerske kirken var nå i vekst, og den romerske bispestolen prestisje var på stigende kurs. Flere hundre år etter sin død skulle Sylvester og hans angivelige nære forbindelse med keiser Konstantin danne utgangspunktet for det forfalskede dokumentet vi kjenner som «den konstantinske skjenkelse». Ifølge dette dokumentet donerte  Konstantin herredømmet over Roma og Vestromeriket til pave Sylvester og etterfølgerne hans på Peters stol. Selv om dokumentet var falskt, ble mange lurt, og det fikk stor betydning i middelalderen, både i forbindelse med den kirkelige konfliktene som førte til det store skisma i 1054, og i stridighetene mellom religiøs og verdslig makt senere i middelalderen.


Pave Sylvester I døde i 335. 



Illustrasjon: Giovanni Battista de'Cavalieri, 1580


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...