Gå til hovedinnhold

Giovanni Gentile - fascismens filosof

 


Idag er det 149 år siden Giovanni Gentile, viden kjent som «fascismens filosof» og en viktig premissleverandør for Benito Mussolinis regime, ble født. Gentile, som beskrev seg selv som mer «liberal enn Wilson og mer sosialistisk enn Lenin», hadde en viktig funksjon i utviklingen av den fascistiske ideologien til en mektig, ja, dominerende kraft i Italia på 1920-tallet, og etter hvert også i flere andre europeiske land. Nå var det nok heller den økonomiske veksten, sosialpolitikken, den hardhendte nasjonalismen samt evnen til å holde togene i rute, enn Gentiles idealistiske filosofi, som skapte den folkelige oppslutningen om det fascistiske regimet, men man skal selvfølgelig ikke underslå betydningen av ideologien når man vurderer en politisk bevegelses gjennomslagskraft. Gentile var også utdanningsminister i Mussolinis første regjering. Hans skolereform av 1923 fikk stor betydning for flere generasjoner italienere. Brorparten av Gentiles virke som akademisk filosof fant sted før han gikk inn i det fascistiske regimet, men han fortsatte å forelese og skrive frem til sim død. Her i Würmstuggu-redaksjonen er vi ikke særlig kjent med Gentiles filosofiske verker, men vi har tidligere omtalt «Fascismens lære» fra 1932, der han skrev den første delen, og «Mussolini’s Intellectuals» av A. James Gregor, der Gentile naturlig nok får mye plass. Giovanni Gentile ble myrdet av kommunistiske partisaner i Firenze i april 1944.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da