Gå til hovedinnhold

Woke og populærkultur: Introduksjon

 


Dette en introduksjon til en ny artikkelserie av foreløbig uviss lengde og publiseringsfrekvens. Her vil Håkon D. Myhre skrive om hvordan woke-ideologien påvirker populærkulturen.


Nylig leste jeg gjennom regelboken til det nye rollespillet basert på Frank Herberts klassiske science fiction-roman Dune. I denne boken, som ble utgitt i 2020, gjøres det klart at alle roller i denne settingen kan være begge (alle?) kjønn, og at dette er bare helt normalt. For å forsikre seg om at leserne får det med seg, gis det mange eksempler på kvinnelige og mannlige karakterer i alle mulige valg av yrker og posisjoner, unntatt, selvfølgelig, Bene Gesserit.


For de som ikke er kjent med Dune, foregår den i en fremtid hvor de sosiale strukturene er føydalistiske. Bene Gesseritene er en kvinnelig kvasi-religiøs orden, innvevd i politikken ved å spille roller i adelshusholdninger, ofte som konkubiner, eller i noen tilfeller ektefeller. Deres makt ligger i manipulasjon og andre indirekte metoder, og kontroll over reproduksjon. De er nær et platonsk ideal for kvinne-makt. Dette fungerer veldig bra i Dunes opprinnelige setting, som er patriarkalsk. Men om alle kan ha alle roller, blir Bene Gesseritenes posisjon, teknikker og roller annerledes. Dette er det selvsagt ikke tatt høyde for i dette rollespillet, fordi da ville de måttet gjøre noe som var fundamentalt annerledes. Det er kanskje også slik at mange av de som jobber med å lage rollespillet, ikke er smarte eller kunnskapsrike nok til å forstå problemet.


For de av dere som lurer på hva som menes med «woke», er dette et instruktivt eksempel. Å prioritere «grievance»-politikk, i dette tilfellet såkalt «representasjon» over alle andre hensyn. I det siste har dette blitt såpass vanlig i populærkultur at folk ser ut til å ikke egentlig legge merke til det lenger. Vi i Würmstuggu har til tider skrevet om dette tidligere. Vi har bl.a. anmeldt filmen Mary Queen of Scots, og vi har skrevet om den svarte Anne Boleyn på engelsk fjernsyn. Vi har også skrevet om sammenbruddet til Star Wars under Disney, særlig med filmen The Last Jedi.


I denne serien tenker jeg å gå litt mer i dybden på dette generelt, med eksempler og tendenser i denne utviklingen. Hvorfor og hvordan ble dette så vanlig i moderne populærkultur? Populærkulturen er det dypeste mange mennesker går i kultur i det hele tatt, og det er som regel det første de oppvoksende generasjoner møter. Det er et speil vi ser oss selv og verden i, og man bør derfor følge hvordan det utvikler seg.



Håkon D. Myhre



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av