Gå til hovedinnhold

Woke og populærkultur: Introduksjon

 


Dette en introduksjon til en ny artikkelserie av foreløbig uviss lengde og publiseringsfrekvens. Her vil Håkon D. Myhre skrive om hvordan woke-ideologien påvirker populærkulturen.


Nylig leste jeg gjennom regelboken til det nye rollespillet basert på Frank Herberts klassiske science fiction-roman Dune. I denne boken, som ble utgitt i 2020, gjøres det klart at alle roller i denne settingen kan være begge (alle?) kjønn, og at dette er bare helt normalt. For å forsikre seg om at leserne får det med seg, gis det mange eksempler på kvinnelige og mannlige karakterer i alle mulige valg av yrker og posisjoner, unntatt, selvfølgelig, Bene Gesserit.


For de som ikke er kjent med Dune, foregår den i en fremtid hvor de sosiale strukturene er føydalistiske. Bene Gesseritene er en kvinnelig kvasi-religiøs orden, innvevd i politikken ved å spille roller i adelshusholdninger, ofte som konkubiner, eller i noen tilfeller ektefeller. Deres makt ligger i manipulasjon og andre indirekte metoder, og kontroll over reproduksjon. De er nær et platonsk ideal for kvinne-makt. Dette fungerer veldig bra i Dunes opprinnelige setting, som er patriarkalsk. Men om alle kan ha alle roller, blir Bene Gesseritenes posisjon, teknikker og roller annerledes. Dette er det selvsagt ikke tatt høyde for i dette rollespillet, fordi da ville de måttet gjøre noe som var fundamentalt annerledes. Det er kanskje også slik at mange av de som jobber med å lage rollespillet, ikke er smarte eller kunnskapsrike nok til å forstå problemet.


For de av dere som lurer på hva som menes med «woke», er dette et instruktivt eksempel. Å prioritere «grievance»-politikk, i dette tilfellet såkalt «representasjon» over alle andre hensyn. I det siste har dette blitt såpass vanlig i populærkultur at folk ser ut til å ikke egentlig legge merke til det lenger. Vi i Würmstuggu har til tider skrevet om dette tidligere. Vi har bl.a. anmeldt filmen Mary Queen of Scots, og vi har skrevet om den svarte Anne Boleyn på engelsk fjernsyn. Vi har også skrevet om sammenbruddet til Star Wars under Disney, særlig med filmen The Last Jedi.


I denne serien tenker jeg å gå litt mer i dybden på dette generelt, med eksempler og tendenser i denne utviklingen. Hvorfor og hvordan ble dette så vanlig i moderne populærkultur? Populærkulturen er det dypeste mange mennesker går i kultur i det hele tatt, og det er som regel det første de oppvoksende generasjoner møter. Det er et speil vi ser oss selv og verden i, og man bør derfor følge hvordan det utvikler seg.



Håkon D. Myhre



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...