Gå til hovedinnhold

Look on my works ye Mighty, and despair!


Nu medens sommeren er i ferd med at feste sitt ildfulde grep om det sentrale Østlandsområdet, er det på tide at opplyse leseren om hvorledes man for tiden stimulerer sine æstetiske og intellektuelle sanser. Man lever jo som kendt ej af brød alene.

De gamle hårdrockerne Paradise Lost er ute med et nytt album med den velklingende tittelen The Plague Within. Selv om den ikke har fått så altfor mange gjennomhøringer ennå i det würmske hjem, er det mye som tyder på at dette er deres beste utgivelse siden Shades of God fra 1992. Musikalsk er de tilbake på gamle trakter i doom/death-land, noe som ikke er så rent lite oppsiktsvekkende for et band som de siste par decenniene ha foretatt en formidabel ørkenvandring med både pinglete indierock og synthpop i oppakningen.
Ettersom radio stort sett bare er crap, hører jeg jo mye på podcast. Nettsiden Amerikansk politikk har startet sin egen Ampolcast, som er vel verdt å få med seg for de som er interessert i politiske forhold i Sambandsstatene, og særlig racet mot presidentvalget i 2016. En annen interessant podcast er Ken Rudin's Political Junkie. De ukentlige episodene er informative og underholdende, med både dybde og glimt i øyet. Rudin henter inn eksperter med bakgrunn fra journalistikk og akademia, i tillegg til de politiske aktørene selv, som drøfter aktuelle og historiske hendelser i verdens største demokrati. Ellers hører man jo fortsatt på tegneseriepodcastene Comic Books Are Burning In Hell og Wait What? Bra begge to. Videre hører man med stor interesse på Melvin Braggs In Our Time fra BBC. Dette vidtfavnende programmet tar opp temaer fra historie, litteratur, religion, filosofi og videnskap. Lærerikt og interessant.
Man har jo også lest litt i det siste. A. James Gregor er en av de store autoritetene på italiensk fascisme, og hans Mussolinis Intellectuals: Fascist Social And Political Thought er dritbra. Gregor har satt seg fore å gjendrive den alminnelige oppfatningen av fascismen som en irrasjonell og intellektuelt hul ideologi uten substans. Her får vi et innblikk i fascismens idehistoriske røtter i syndikalisme, nasjonalisme og filosofen Giovanni Gentiles "aktualisme" og en fascinerende innføring i ideene til de tenkerne som gjorde det fascistiske prosjektet til sitt eget. 

Når det gjelder verbal-visuelle superheltnarrativer, har jeg lest en del Legion of Super-Heroes i det siste, både fra det glade 70-tall og fra Levitz/Giffen-årene på 80-tallet. Dette er sjarmerende superhelttegneserier som slett ikke står tilbake for samtidige rivaler som New Teen Titans og X-Men. Flotte tegninger og underholdende historier.

La meg også få anbefale et par intervjuer med Daniel Clowes. Han er for tiden er aktuell med en tobinds samleutgave av sin eminente serie fra 90-tallet, Eightball. Her og her.

...Jo, og så har jeg fått med meg de fem første episodene av Netflix' TV-serie om Daredevil. Ganske bra, egentlig. 

Således kan man altså få tiden til at gå. Excelsior!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...