Vi har mottatt et brev fra Søgne Hard Rock og Metal Forening. Vi publiserer brevet her i uavkortet form.
Kjære Würmstuggu.
Vi er en Hard Rock og Metal Forening fra Søgne. Vi lurer på to ting: Har dere i Würmstuggu-redaksjonen hørt på noen gode Rock eller Metal Album i det siste? Og hvor ofte vasker dere LP-platene deres?
Med vennlig hilsen
Søgne Rock og Metal Forening,
4640 Søgne
Takk for at dere spør, Søgne Hard Rock og Metal Forening. De siste dagene har vi hørt mye på Black Sabbaths album Born Again fra 1983. På dette albumet møter vi bandet for siste gang med tilnærmet originalbesetning. Tony Iommi på gitar, Geezer Butler på bass og Bill Ward tilbake på trommer etter å ha stått over på det forrige albumet «Mob Rules». Vokalen er det Deep Purple-veteran Ian Gillan som står for, og det klarer han med glans. Som omtrent alt annet Black Sabbath har gitt ut av plater, anser vi dette som et utmerket album med få dødpunkter og mye førsteklasses hardrock. Vi starter med dødpunktene: «Stonehenge» og «The Dark» er bare intetsigende lydcollager. Heldigvis er de korte. Sistnevnte er bare 45 sekunder lang og fungerer som en slags intro til «Zero the Hero», et av platens høydepunkter, takket være det heftige riffet som ruller og går gjennom mesteparten av sangen. Blant andre høydepunkter kan vi nevne åpningssporet «Trashed», er en skikkelig rocker med høyt tempo og tekst om fyllekjøring, «Digital Bitch», enda en utmerket rocker med full sprut. Den siste raske rockeren på platen er «Hot Line». Her får vokalist Gillan vist seg fra sin beste side. På siste spor, «Keep it Warm» setter karene ned tempoet litt, selv om de beholder energien, og Iommi leverer en glimrende gitarsolo. Platens høydepunkt er imidlertid tittelsporet «Born Again». Dette er en en litt mer sofistikert komposisjon med lavere tempo og et nydelig riff i versene. Også her får Gillan vist muskler som vokalist. Hva så med «Disturbing the Priest», spør dere kanskje? Litt kjedelig bare, og dessverre plassert mellom «Stonehenge» og «The Dark». Derfor blir det gjerne til at vi skipper over den. Men ingen dårlig komposisjon. Men ingen omtale av Born Again er komplett uten en kommentar angående lyden. Dette er dessverre hakket for grumsete til at albumet når helt opp. Man får bare håpe at Iommi får ordnet en remix eller remaster, eller hva det nå er man må ordne, med renere lyd om ikke altfor lenge. Det fortjener denne perlen av et album. Når det gjelder det andre spørsmplet, må vi svare aldri. Vi hører kun på musikk gjennom digitale strømmetjenester.
Med vennlig hilsen
Würmstuggu-redaksjonen

Kommentarer
Legg inn en kommentar