Lyrikkstuggu: En oversikt over Würmstuggus lyrikkanmeldelser fra ultimo desember 2024 til medio juni 2025

 

Det er på tide med en gjennomgang av Würmstuggus lyrikkanmeldelser siden forrige Lyrikkstuggu. Vi har ikke vært så ensidig opptatt av samtidslyrikk som vi pleier de siste månedene, og har faktisk funnet plass til hele tre bøker som er flere tiår gamle. Dette kan selvsagt skyldes et ønske om å lese bedre lyrikk, men det kan også tenkes at det det er godt, gammeldags klikkhoreri. Å fri til leserne med mer tilgjengelig og «folkekjær» lyrikk vil jo kunne genererere større annonseinntekter og dermed større profitt. Dette er tross alt en kommersiell «blogg».

På tampen av 2024 anmeldte vi Rainer Maria Rilke-samlingen Jeg klinger ved timens berøring. Både utvalget og André Bjerkes gjendiktning vekket vår anmelders begeistring. Neste bok ut var Det som bare er aske av Norges mest formidable samtidspoet Ulrik Farestad. Også her vanket det lovord fra Würmstuggus lyrikkredaksjon. Det var ikke tilfellet med Området ytterst av Gunnar Berge (som altså ikke er identisk med politikeren Gunnar Berge). Denne boken fikk hård medfart. Neste bok ut var Huset jorda i vatn av Hildegunn Dale. Vår anmelder var lunken til denne boken. Er De interessert å, kan de lese anmeldelsen, eller kanskje til og med skaffe Dem tilgang til å lese boken, for eksempel ved å låne den på biblioteket, stjele den eller kjøpe den. Etter dette lot vi samtidspoesi være samtidspoesi for en stund, for vi valgte å anmelde André Bjerkes to første diktsamlinger, altså Syngende jord og Fakkeltog. Hvem liker vel ikke André Bjerke? Så anmeldte vi Arne Rusets bok Reisa til Mjuk. Her ble det kinkludert med at Arne Ruset er en bedre lyriker enn Arne Ruste, som vi har skrevet om tidligere. Vår anmelder likte definitivt ikke Ørene åpnes av Arild Vangen, og boken fikk hård medfart. Og for en uke siden kom årets hittil siste lyrikkanmeldelse. Det var Og av Erlend Wichne. Det var alt av lyrikkanmeldelser så langt i år (samt den siste fra 2024).

Vi avslutter med en påminnelse om at Würmstuggu-redaksjonen fra tid til annen publiserer egenprodusert lyrikk. Vi formoder at Det oplyste Borgerskab vil like både «Ein rask visitt» og «Vrengt, jakken er vrengt».

Vi antar at vi kommer tilbake med en ny Lyrikkstuggu om noen måneder, men vi lover naturligvis ingenting.

Foto: Michael Coghland