Gå til hovedinnhold

Endå ei bok. Her

 


Arne Ruste

Her

Solum Bokvennen, 2021


Me held fram med omtaler av diktsamlingar frå 2021. Boka me ser på denne gongen er diktsamlinga Her, med undertittelen «Meldingar, postkort, oppdateringar», av Arne Ruste. Boka inneheld 25 dikt av varierande lengd. Eg har lese dei fleste av dei minst to gonger.


Ruste ser ut til å vere glad i å reise på sydenferie, for det er det dei fyrste dikta handlar om. Dei var sikkert trivelege å skrive, men som lesar fekk eg ikkje så mykje ut av desse «postkorta» frå Hellas og Kanariøyane. Ruste verkar også å vere oppteken av døden, fortrinnsvis som ein del av krinsløpet av byrjingar og avslutningar i det menneskelege tilværet. Kan hende ikkje så rart, for han er jo ein tilårskomen mann. 


Elles gjer Ruste eit par freistnader på å framsyne sin gode moral, slik det sømmer seg for venstreorienterte kunstnarar i våre dagar. «Hijab på jobben må da vara vara helt okei - under / poltilua, tel og med. Stili tel og med. / Det er jo bærre et skaut. /Mora mi brukte støtt skaut,» skriv han, for høve på folkeleg austlandsdialekt, og Erna Solbergs «trumpete mangel på empati» og manglende vilje til å ta imot tusenvis av migrantar vert refsa på rituelt vis i det siste diktet i samlinga. Gjesp.


Ruste vekslar mellom korte og lengre tekster. Mykje av innhaldet er ganske trivielt, men det lange diktet tilegna den ærverdige romeriksdiktaren Thor Sørheim er ikkje så aller verst, i alle fall om ein kjenner litt til Sørheims naturlyrikk.


Men alt i alt var ikkje dette mykje å rope hurra for. Diverre.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika