Gå til hovedinnhold

Kim Il-sung og journalistene: Niende runde!

 


Kim Il-Sung:

Svar på spørsmål fra utenlandske journalister

Vennskapsforeningen Norge - Korea, 1975


Herunder følger niende rapport fra boken der Den store leder Kim Il-sung svarer på aktuelle spørsmål fra utenlandske journalister. Kapitlet er datert 22. november 1969, og journalisten er Ali Balout fra den libanesiske avisen Al Anwar


I sitt første spørsmål ber Balout Kim fortelle om «de nye resultatene som under Deres kloke ledelse i når framtid skal oppnås på alle politiske, økonomiske, samfunnsmessige og kulturelle felter». I sitt svar begynner Kim med å opplyse om at «det koreanske folket vurderer høyrt de resultatene det har skapt i kampen for opprettelsen av et nytt samfunn under ledelse av Koreas Arbeiderparti, og de føler en berettiget tillit og stor stolthet». Videre er det viktig å kjempe for sosialismens fulle seier i Nord-Korea, noe Kim ikke tviler på at det koreanske folket vil klare, fylt som det er av revolusjonær glød og kampånd. Ideologi spiller en viktig rolle. Regimet vil «legge stor vekt på å væpne alle arbeidende mennesker med Koreas Arbeiderpartis Juche-idé, gjøre dem enda mer revolusjonære og oppdra dem med arbeiderklassen som forbilde for slik å tømre dem klippefast omkring parriet og regjeringen». 


Når det gjelder økonomien, vil den utvikle seg i meget raskt tempo i løpet av de neste årene. Industrien vil bli mekanisert og automatisert, og produksjonen, særlig i tungindustrien, vil bli betydelig utvidet. Når syvårsplanen (1961-1970) er oppfylt, vil Den demokratiske republikken Korea «forandre seg fra en industri-agrarstat til en mektig sosialistisk industristat og innta sin plass i rekken av verdens utviklede stater».


Også i jordbruket venter man seg store endringer, med mekanisering, elektrifisering, mer effektiv vanning og mer bruk av kjemikalier. Syvårsplanen vil jordbrukerne vil jordbrukerne i stor grad bli «befridd fra det møysommelige og tunge arbeidet som har tynget dem i mange tusen år». Vitenskap og kuktur kan også ventes å skyte fart de neste årene, og flere unge vil kunne ta høyere utdannelse. Med sin sedvanlige optimisme erklærer Kim at «folket vil med ære oppfylle alle de revolusjonære oppgavene som det står overfor idet det tar geværet med et fast grep og hammer og sigd i den andre».


I sitt neste spørsmål lurer Balout på om «USA-imperialistene planlegger en ny aggresjon mot det heltemodige koreanske folket». Ettersom dette temaet ble berørt i kapittelet med spørsmål fra den finske den finske delegasjonen, og Kim sier mer eller mindre det samme her, viser vi til forrige innlegg i denne serien. 


Så kommer et spørsmål om Kims syn på konflikten mellom Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina og den imperialistiske pressens angivelige forsøk på å skade Nord-Koreas forhold til de sosialistiske stormaktene. Dette er også blitt behandlet tidligere i boken, nærmere bestemt i kapitlet der Abdel Hamid Ahmed Hamrouche stiller spørsmålene. Kim mener fremdeles at meningsdivergensene mellom Kina og Sovjet er overdrevet, og at påstander om at Nord-Korea foretrekker en av sidene «ikke er noe annet enn et dumt knep for å skape antagonisme og slå en kile  ellom vårt land og de andre sosialistiske landene».


I sine siste to spørsmål spør Balout om Kims syn på krisen i Midtøsten, og om han kan gi noen råd til de arabiske partisanene basert basert på sine erfaringer fra sin ærerike kamp mot japanerne. Den store leder har selvfølgelig mye å si om denne saken, og øser av sine erfaringer fra den anti-japanske kampen i Korea. Blant annet sier han at «de undertrykte folk må føre en energisk kamp mot undertrykkerne» og «væpnet kamp er den mest aktive og avgjørende form for denne kampen». Historien kjenner nemlig ingen eksempler på at imperialistene har gitt kolonifolkene uavhengighet, eller at de folk som er blitt frarøvet sitt land hat fått uavhengighet av andre uten å kjempe». Fra kampen mot japanerne trekker Kim frem Juche, patriotisme, revolusjonært kameratskap og frivillig disiplin som nøkkelfaktorer til seieren mot okkupasjonsmakten. Seieren vil fort materialisere seg hvis «det palestinske folket fortsetter å styrke sine væpnede partisanenheter organisatorisk, ideologisk og militært, skaper en solid massebasis for kampen og forener alle revolusjonære og masseorganisasjonene».


Følg med i neste avsnitt av denne spennende serien! Da vil Den store leder besvare spørsmål fra et par japanske journalister. Det vil du ikke gå glipp av, kjære leser.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika