Gå til hovedinnhold

Kim Il-sung og journalistene: Niende runde!

 


Kim Il-Sung:

Svar på spørsmål fra utenlandske journalister

Vennskapsforeningen Norge - Korea, 1975


Herunder følger niende rapport fra boken der Den store leder Kim Il-sung svarer på aktuelle spørsmål fra utenlandske journalister. Kapitlet er datert 22. november 1969, og journalisten er Ali Balout fra den libanesiske avisen Al Anwar


I sitt første spørsmål ber Balout Kim fortelle om «de nye resultatene som under Deres kloke ledelse i når framtid skal oppnås på alle politiske, økonomiske, samfunnsmessige og kulturelle felter». I sitt svar begynner Kim med å opplyse om at «det koreanske folket vurderer høyrt de resultatene det har skapt i kampen for opprettelsen av et nytt samfunn under ledelse av Koreas Arbeiderparti, og de føler en berettiget tillit og stor stolthet». Videre er det viktig å kjempe for sosialismens fulle seier i Nord-Korea, noe Kim ikke tviler på at det koreanske folket vil klare, fylt som det er av revolusjonær glød og kampånd. Ideologi spiller en viktig rolle. Regimet vil «legge stor vekt på å væpne alle arbeidende mennesker med Koreas Arbeiderpartis Juche-idé, gjøre dem enda mer revolusjonære og oppdra dem med arbeiderklassen som forbilde for slik å tømre dem klippefast omkring parriet og regjeringen». 


Når det gjelder økonomien, vil den utvikle seg i meget raskt tempo i løpet av de neste årene. Industrien vil bli mekanisert og automatisert, og produksjonen, særlig i tungindustrien, vil bli betydelig utvidet. Når syvårsplanen (1961-1970) er oppfylt, vil Den demokratiske republikken Korea «forandre seg fra en industri-agrarstat til en mektig sosialistisk industristat og innta sin plass i rekken av verdens utviklede stater».


Også i jordbruket venter man seg store endringer, med mekanisering, elektrifisering, mer effektiv vanning og mer bruk av kjemikalier. Syvårsplanen vil jordbrukerne vil jordbrukerne i stor grad bli «befridd fra det møysommelige og tunge arbeidet som har tynget dem i mange tusen år». Vitenskap og kuktur kan også ventes å skyte fart de neste årene, og flere unge vil kunne ta høyere utdannelse. Med sin sedvanlige optimisme erklærer Kim at «folket vil med ære oppfylle alle de revolusjonære oppgavene som det står overfor idet det tar geværet med et fast grep og hammer og sigd i den andre».


I sitt neste spørsmål lurer Balout på om «USA-imperialistene planlegger en ny aggresjon mot det heltemodige koreanske folket». Ettersom dette temaet ble berørt i kapittelet med spørsmål fra den finske den finske delegasjonen, og Kim sier mer eller mindre det samme her, viser vi til forrige innlegg i denne serien. 


Så kommer et spørsmål om Kims syn på konflikten mellom Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina og den imperialistiske pressens angivelige forsøk på å skade Nord-Koreas forhold til de sosialistiske stormaktene. Dette er også blitt behandlet tidligere i boken, nærmere bestemt i kapitlet der Abdel Hamid Ahmed Hamrouche stiller spørsmålene. Kim mener fremdeles at meningsdivergensene mellom Kina og Sovjet er overdrevet, og at påstander om at Nord-Korea foretrekker en av sidene «ikke er noe annet enn et dumt knep for å skape antagonisme og slå en kile  ellom vårt land og de andre sosialistiske landene».


I sine siste to spørsmål spør Balout om Kims syn på krisen i Midtøsten, og om han kan gi noen råd til de arabiske partisanene basert basert på sine erfaringer fra sin ærerike kamp mot japanerne. Den store leder har selvfølgelig mye å si om denne saken, og øser av sine erfaringer fra den anti-japanske kampen i Korea. Blant annet sier han at «de undertrykte folk må føre en energisk kamp mot undertrykkerne» og «væpnet kamp er den mest aktive og avgjørende form for denne kampen». Historien kjenner nemlig ingen eksempler på at imperialistene har gitt kolonifolkene uavhengighet, eller at de folk som er blitt frarøvet sitt land hat fått uavhengighet av andre uten å kjempe». Fra kampen mot japanerne trekker Kim frem Juche, patriotisme, revolusjonært kameratskap og frivillig disiplin som nøkkelfaktorer til seieren mot okkupasjonsmakten. Seieren vil fort materialisere seg hvis «det palestinske folket fortsetter å styrke sine væpnede partisanenheter organisatorisk, ideologisk og militært, skaper en solid massebasis for kampen og forener alle revolusjonære og masseorganisasjonene».


Følg med i neste avsnitt av denne spennende serien! Da vil Den store leder besvare spørsmål fra et par japanske journalister. Det vil du ikke gå glipp av, kjære leser.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H