Gå til hovedinnhold

Bokomtale: Området ytterst

 


Området ytterst

Gunnar Berge

H//O//F, 2024


Forlaget H//O//F har publisert en bok i sin «Liggende»-serie som bærer tittelen «Området ytterst». Baksiden av boken forteller oss at «Liggende»-serien er et opprydningprosjekt der dokumenter og tekster som har forblitt upubliserte eller er vanskelige å få tak i, gis en forsinket eller ny offentlig eksistens i bokform». (Tekstene i denne boken ser ved første øyekast ut til å ha en tematikk som har et godt grep om dagens norske poeter, for etter et par sider aner man nok et forsøk på å eksponere språkets begrensninger som middel for å overføre informasjon mellom mennesker.) Og på side seks i boken står det at manuskriptet ble skrevet i 1998-2001, men aldri forsøkt utgitt. Vi får også opplyst at «manuskriptet trykkes her slik det ble forlatt». Ser vi på forsiden, oppdager vi fort at boken er skrevet av Gunnar Berge. Jaha, tenker vi. Så den forhenværende statsråden har altså gjort lyriker av seg på sine gamle dager! Internettet forteller dog at dette er en helt annen og langt yngre Gunnar Berge, og ifølge avisen Dag og Tid «ein av dei best bevarte løyndomane i norsk poesi». (Og, ja, det er vel det Berge prøver seg på her, men han gjør det på en mer ekstrem måte enn sine konkurrenter i lyrikkmarkedet, hans tekster er så tomme på mening, i alle fall om man skal se på mer enn de ufullstendige setningsbrokkene hver enkelt tekst er bygget opp av. Setningsbrokkene er for det meste så abstrakte at det er naturlig å tenke seg at de ikke skal anses som noe annet enn mer eller mindre tilfeldige «objekter» som kanskje skal belyse mennskets fremmedgjøring overfor språket. Kanskje Berge også forsøker å si noe om språkets manipulative kraft.) Boken inneholder paginerte sider fra 9 til 86, altså en ganske standard lengde for en norsk diktsamling. Samlingen består av fire seksjoner: «Apostrofert», «I nevneverdig grad», «Sjelden» og «Sammenføyningene». (Ikke vet jeg, men det kan virke som tekstene er satt sammen av allerede eksisterende tekster, og at forfatteren, i den grad han kan kalles forfatter, ikke har «skrevet» boken, men snarere skapt en slags tekstcollager. Det står imidlertid ingentng om dette i boken, så jeg skal slutte å spekulere, og heller slå fast at boken er uleselig. Skal man komme seg gjennom boken, må man helst forsøke å slå av noen av hjernefunksjonene.) Ikke tenk for mye om disse titlene, for de sier lite om innholdet. Boken er satt med Courier-fonten, altså den som ser ut som gammeldags skrivemaskintekst. Det er selskapet England Typografisk Verksted som står for satsen,  i tillegg til å ha designet det svært enkle omslaget. Boken er trykt i Estland. (Jeg pleier vanligvis å lese diktsamlingene jeg anmelder, minst to ganger, men «Området ytterst» gidder jeg ikke lese en gang til. Kamskje jeg går glipp av en storslått leseropplevelse, kanskje jeg villig overser en av de virkelig skjellsettende utgivelsene i ny, norsk lyrikk, men den risikoen er jeg villig til å ta.) «Området ytterst» kan kjøpes for kr. 229 (om ikke det bare er for e-boken, som vanligvis er en del billigere enn den fysiske utgivelsen). I grunnen ganske billig til diktsamling å være. Men slett ikke verdt prisen. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Bokomtale: Neger og hvit

  Clay Allison: Neger og hvit Jaer Forlag, 1979 Selv om slaveriet i de amerikanske sørstatene ble opphevet i 1865, var det fortsatt mye som stod i veien for reell likhet mellom hvite og svarte innbyggere når det gjaldt økonomiske, juridiske og politiske rettigheter i tiårene frem mot århundreskiftet, ja helt frem til midten av 1900-tallet. Formell og uformell rasesegregering forble normen, og etter at den føderale okkupasjonsmakten trakk seg ut, etablerte de hvite elitene raskt et politisk hegemoni i de tidligere slavestatene. De farvede innbyggerne kunne ikke lenger kjøpes og selges som varer, men de ble fortsatt nektet fulle borgerrettigheter, og rasisme dannet utgangspunktet for mye av lovgivningen på delstatsnivå. Selv om mange skjønnlitterære forfattere har skrevet om rasespørsmålet i sørstatene i de siste tiårene av det 19. århundre, har temaet kun i begrenset grad vært behandlet i westernlitteraturen, i alle fall i genrens storhetstid som masseunderholdning.  Derfor ble...