Bokomtale: Området ytterst

 

Området ytterst

Gunnar Berge

H//O//F, 2024

Forlaget H//O//F har publisert en bok i sin «Liggende»-serie som bærer tittelen «Området ytterst». Baksiden av boken forteller oss at «Liggende»-serien er et opprydningprosjekt der dokumenter og tekster som har forblitt upubliserte eller er vanskelige å få tak i, gis en forsinket eller ny offentlig eksistens i bokform». (Tekstene i denne boken ser ved første øyekast ut til å ha en tematikk som har et godt grep om dagens norske poeter, for etter et par sider aner man nok et forsøk på å eksponere språkets begrensninger som middel for å overføre informasjon mellom mennesker.) Og på side seks i boken står det at manuskriptet ble skrevet i 1998-2001, men aldri forsøkt utgitt. Vi får også opplyst at «manuskriptet trykkes her slik det ble forlatt». Ser vi på forsiden, oppdager vi fort at boken er skrevet av Gunnar Berge. Jaha, tenker vi. Så den forhenværende statsråden har altså gjort lyriker av seg på sine gamle dager! Internettet forteller dog at dette er en helt annen og langt yngre Gunnar Berge, og ifølge avisen Dag og Tid «ein av dei best bevarte løyndomane i norsk poesi». (Og, ja, det er vel det Berge prøver seg på her, men han gjør det på en mer ekstrem måte enn sine konkurrenter i lyrikkmarkedet, hans tekster er så tomme på mening, i alle fall om man skal se på mer enn de ufullstendige setningsbrokkene hver enkelt tekst er bygget opp av. Setningsbrokkene er for det meste så abstrakte at det er naturlig å tenke seg at de ikke skal anses som noe annet enn mer eller mindre tilfeldige «objekter» som kanskje skal belyse mennskets fremmedgjøring overfor språket. Kanskje Berge også forsøker å si noe om språkets manipulative kraft.) Boken inneholder paginerte sider fra 9 til 86, altså en ganske standard lengde for en norsk diktsamling. Samlingen består av fire seksjoner: «Apostrofert», «I nevneverdig grad», «Sjelden» og «Sammenføyningene». (Ikke vet jeg, men det kan virke som tekstene er satt sammen av allerede eksisterende tekster, og at forfatteren, i den grad han kan kalles forfatter, ikke har «skrevet» boken, men snarere skapt en slags tekstcollager. Det står imidlertid ingentng om dette i boken, så jeg skal slutte å spekulere, og heller slå fast at boken er uleselig. Skal man komme seg gjennom boken, må man helst forsøke å slå av noen av hjernefunksjonene.) Ikke tenk for mye om disse titlene, for de sier lite om innholdet. Boken er satt med Courier-fonten, altså den som ser ut som gammeldags skrivemaskintekst. Det er selskapet England Typografisk Verksted som står for satsen,  i tillegg til å ha designet det svært enkle omslaget. Boken er trykt i Estland. (Jeg pleier vanligvis å lese diktsamlingene jeg anmelder, minst to ganger, men «Området ytterst» gidder jeg ikke lese en gang til. Kamskje jeg går glipp av en storslått leseropplevelse, kanskje jeg villig overser en av de virkelig skjellsettende utgivelsene i ny, norsk lyrikk, men den risikoen er jeg villig til å ta.) «Området ytterst» kan kjøpes for kr. 229 (om ikke det bare er for e-boken, som vanligvis er en del billigere enn den fysiske utgivelsen). I grunnen ganske billig til diktsamling å være. Men slett ikke verdt prisen.