Her kommer en kjapp rapport om et par bøker jeg har lest de siste dagene. De er ganske ulike, og de er skrevet med nesten 80 års mellomrom, men de har det til felles at de handler om det å være menneske i en tilværelse kjennetegnet av tidens gang, materiens lovmessighet og åndens virketrang
Jeg begynner med romanen Vardane fra 2022. Denne boken er skrevet av Martin Baldysz og handler om en fjelltur helt utenom det vanlige. Den enslige, alkoholiserte fiskerbonden Reidar får en dag besøk av presten, som trenger en erfaren fjellmann til et slags redningsoppdrag i fjellet. En ung kvinne som er ettersøkt for drap, oppholder seg oppe i fjellet, og skal ha ytret ønske om å snakke med presten. Presten ser for seg en mulighet for å frelse en villfaren kvinne. Reidar er uglesett i bygda, men nyter en viss anseelse for sin erfaring med å ferdens i fjellet. Derfor vil presten ha ham med. Reidar ser også en mulighet til frelse - sin egen - og bestemmer seg for å bli med. Dermed begynner de to ganske ulike herrene sin reise i fjellet.
Nettopp kontrasten mellom de to utgjør mye av romanens appell. De to kommer fra hver sin verden. Den praktisk orienterte bonden representerer nedre del av allmuen, mens presten representerer embedsstanden, den utdannede eliten. Dette kommer også språklig til uttrykk ved at romanen, som er skrevet på nynorsk, gjengir prestens replikker på riksmål. Selv om presten har det sosiale overtaket i starten av boken, utviskes dette etter hvert som de beveger seg bort fra sivilisasjonen og inn i villmarken. Der, bortenfor lokalsamfunnet og statsmaktens rekkevidde brytes de sosiale strukturene ned, og med dem, rasjonalismen som samfunnets institusjoner og konvensjoner bygger på. Og ikke minst: skillet mellom drøm og virkelighet reduseres.
Historien er fortalt fra Reidars synsvinkel, så det er kun hans sjelsliv vi får ta del i, men man danner seg også et bilde av den forfinede, men idealistiske presten. Et slags vennskap begynner å ta form der oppe i fjellet. Bevegelsen bort fra det vante og inn i det ukjente, fra det rasjonelle til det irrasjonelle, fra liv til død utgjør den tematiske rammen i romanen, som gjennom hele handlingen og særlig i den bisarre og mørke avslutningen gir glimt av det overnaturlige. Vardene tittelen viser til har åpenbart en symbolsk funksjon i fortellingen, men når det gjelder hva de symboliserer, er Baldysz vag og lar mye forbli gåtefullt. Jeg har mine tanker, men velger ikke å dele dem her. Det må også nevnes at handlingen ser ut til å være lagt til 1800-tallet, altså nasjonalromantikkens glanstid, og at forestillingen om huldra spiller en viktig rolle. Vardane er en fascinerende og til syvende og sist mørk roman som helt sikkert kommer til å ha en plass i min bevissthet i overskuelig fremtid. Boken er herved anbefalt.
Jeg har også lest en kortroman om Bradford Scotts velkjente syngende westernhelt Walt Slade. Drums of Doom ble utgitt i pulpheftet Thrilling Western i 1945 og er hovedattraksjon i mai-nummeret. Forfatteren, som egentlig het Alexander Leslie Scott (og som i norske utgivelser går under navnet Jackson Cole) beretter her en historie som minner mye om flere andre Walt Slade-romaner jeg har lest. Vår helt, som altså er en Texas Ranger som også er kjent under navnet «El Halcon», er på oppdrag i en dal ved grensen til Mexico der rancheierne plages av mystiske kvegtyver. Hvem stjeler kveget? Er det den lokale indianerstammen? Er det en av rancheierne? Walt Slade tar saken! Boken inneholder noen fine actionscener, en del skyting, en mislykket henging og en dramatisk husbrann. Det er grotter som brukes av banditter, og det er mystiske trommer. Og Slade avslutter det hele med en sang.
Selve intrigen er en lite sofistikert «whodunnit» som Slade løser ved hjelp av sine deduktive evner og geologiske kunnskaper. Avslutningen er tilfredsstillende nok, men ingenlunde overraskende. Walt Slade-fortellingene er ganske formelpregede, og det gjelder Drums of Doom også, og helten, som er av typen som har dobbel identitet og snakker med hesten sin, er veldig heltemodig og smart, men ikke særlig realistisk. Men det er heller ikke meningen. Dette er westernlitteratur der appellen først og fremst består i det gjenkjennelige. I hvert fall er det det som gjør at jeg gjerne setter av et par timer til Walt Slade en gang i blant. Drums of Doom kan leses her.
Kommentarer
Legg inn en kommentar