Gå til hovedinnhold

Å kle seg adekvat III: Med og uten klær

 


DRAMA I ÉN AKT 


En oppfølger til «Å kle seg adekvat» og «Å kle seg adekvat II».)


Dramatis personae:

Myhre. Aktør i den politisk/kulturelle randsonen

Dalberg. Redaktør

En ung kvinne


En nudiststrand ved fjorden. Myhre i passiar med en ung kvinne. Strålende sommervær.


Myhre (ser en annen vei og får øye på noe): Nei, så sannelig… Det er Dalberg. (Roper) Hei, Dalberg! 


Dalberg kommer bort. 


Dalberg. Jaså, Myhre. De fryder Dem her på nakenstranden, ser jeg. 


Myhre. Ja, jeg måtte bare ta en liten pause fra mine aktiviteter. Og idag var jo været så bra! På slike dager føles klær som en hindring for sinnets og organismens fulle utfoldelse.


Dalberg. Ja, det har De sannelig rett i. Jeg har just kommet. Jeg må si det er behagelig å kunne spasere rundt slik aldeles uten klær. Det er en påminnelse om at vi mennesker fra naturens side er temmelig like, og at foran Gud skilles det ikke mellom høy og lav byrd.


Myhre. Ja, hvorfor ikke la klærne ligge når de ikke er påtvunget? Man går jo så sjeldent naken, og man benytter så mange av døgnets timer på å planlegge, evaluere, vaske og kjøpe inn klær, at det er godt å få ferie fra bekledningens diktatur en gang i blant.


Dalberg. Sant og visst! (Kort pause) Si meg, Myhre. Har De noe jeg kan publisere? Bokanmelselser, «Kjappe tanker» eller noe annet som kan opplyse, anmode eller forlyste Würmstuggus lesere?


Myhre. Det kan godt tenkes at jeg leverer noe en av de aller nærmeste dagene, ja. 


Dalberg. Godt. (Får øye på noe): Se på det paret der. (Peker diskret) Det ser ut til at de just skal til å kle på seg, slik at de gjeninntre i de påkleddes verden.


Myhre. Hun var rask, må jeg si. Tok bare på seg en kjole i all hast, og vips, så var hun påkledd. Mannen, derimot, ser ut til å ha med seg et mer komplekst antrekk.


Dalberg. Ja, nu tar han på seg underbukser. De ser ut til å være sorte, om det ikke er solen som spiller meg et puss.


Myhre. Nu tar han på seg en ensfarvet, gul singlet. Jeg må si den ser behagelig ut. Og slik en frisk farve! 


Dalberg. Se, Myhre! Han tar på seg en beige kortbukse som rekker ned til knærne. Den ser luftig ut. Stoffet virker tynt, og det ser ut til å være god lommeplass. 


Myhre. Ja, i tillegg til sidelommer og baklommer har den intet mindre enn to lommer på lårpartiet. Ganske praktisk, må jeg si.


Dalberg. Ah. Selv om været er godt og varmt, har han altså valgt å bruke en skjorte utenpå singleten. Godt han valgte en kortermet variant. Stoffet ser ut til å være bomull.


Myhre. Skjorten har en mørkere gulfarve enn singleten, ser jeg. 


Dalberg. Nu tar han på seg sokker. Lurt. Han har joggesko, blå i farven. Man må nesten ha sokker når man bruker alt annet enn sandaler og denslags. (Myser) Skoene ser ut til å være av merket «Adidas». Klokt valg. Det er gode sko.


Myhre. Jeg ser han har valgt en hatt med full brem. Ikke dumt, for den beskytter ikke bare ansiktet mot solens stråler, men også nakken og ørene. 


Dalberg. Antrekket hans er ikke direkte elegant, men det er adekvat og ser behagelig ut på en dag som dette. 


Myhre. Det har De rett i. Spør De meg, er komfort viktigere enn eleganse på varme sommerdager. Særlig på transportetappen mellom bopel og strand. 


Den unge kvinnen (henvendt til Myhre). Jeg må gå nu, men kommer De i syvtiden?


Myhre. Det gjør jeg. Og jeg tar med øksen! 


Den unge kvinnen går.


Myhre. De skjønner, jeg skal hugge ned noen enorme eiketrær på eiendommen hennes. Har De noen planer for kvelden da?


Dalberg. Jeg skal jeg holde et lite selvforsvarskurs for Flyvertinneforeningen i kveld. Jeg tar på meg slike oppdrag fra tid til annen.


Myhre. Det gjelder å holde seg beskjeftiget. Og i fysisk aktivitet.


Dalberg. Ja, både med og uten klær.


Teppefall.



Illustrasjon: Dalberg jr.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Bokomtale: Neger og hvit

  Clay Allison: Neger og hvit Jaer Forlag, 1979 Selv om slaveriet i de amerikanske sørstatene ble opphevet i 1865, var det fortsatt mye som stod i veien for reell likhet mellom hvite og svarte innbyggere når det gjaldt økonomiske, juridiske og politiske rettigheter i tiårene frem mot århundreskiftet, ja helt frem til midten av 1900-tallet. Formell og uformell rasesegregering forble normen, og etter at den føderale okkupasjonsmakten trakk seg ut, etablerte de hvite elitene raskt et politisk hegemoni i de tidligere slavestatene. De farvede innbyggerne kunne ikke lenger kjøpes og selges som varer, men de ble fortsatt nektet fulle borgerrettigheter, og rasisme dannet utgangspunktet for mye av lovgivningen på delstatsnivå. Selv om mange skjønnlitterære forfattere har skrevet om rasespørsmålet i sørstatene i de siste tiårene av det 19. århundre, har temaet kun i begrenset grad vært behandlet i westernlitteraturen, i alle fall i genrens storhetstid som masseunderholdning.  Derfor ble...