Gå til hovedinnhold

Fra Würmstuggus postkasse: Hva skal vi kalle Elon nå?

 


Vi har mottatt nok et brev fra Tesla-eier og mikroblogger Sverre G. Skogvik. Vi publiserer det her i sin helhet.


Kjære Würmstuggu


Som mikroblogger og Tesla-eier i snart ti år har jeg slitt veldig med samvittighetsnag de siste tre årene. Det begynte da den afro-amerikanske forretningsmannen Elon Musk kjøpte opp Twitter. Jeg skjønte raskt at det var hans mediekritiske synspunkter og hans ytringsfrihetsfundamentalistiske overbevisning som lå til grunn for hans ønske om å avslutte det gamle sensurregimet og tillate problematiske, upassende og farlige ytringer på det ideenes markedsplass Twitter har blitt. De fleste med litt vett i skallen bør vite at det går ut over moralen i et samfunn når nasjonens gode krefter mister kontrollen og blir tvunget til å gi den fra seg til personer med åpenbart moralsk underskudd. Så jeg antok at Musk hadde tatt steget fra den første av disse gruppene til den andre. Eller rettere sagt, at hans visjonære klimakamp bare var et skalkeskjul for plutokratisk maktbegjær.


Det var da jeg begynte å skrive leserbrev til dere om mine kvaler rundt mitt Tesla-eierskap og min tilstedeværelse på Twitter. Jeg følte meg ferdig med Elon Musk.


Verst ble det selvfølgelig da Musk hev seg inn i valgkampen som støttespiller for Donald Trump, eller oransjemannen, som jeg liker å kalle ham. Og som leder for et nyopprettet tulledepartement har han nå begynt å gjøre livet vanskelig for utsatte grupper som føderalt ansatte, papirløse immigranter og fattige i andre land. Han har også gitt sin helhjertede støtte til oransjemannens pågående forsøk på å stoppe Ukrainas frigjøringskamp. 


Jeg spør meg selv: Hva gikk galt? Hvorfor lot folk seg lure av Musk. Advarsler har det vært nok av. Kan det være retorikken som har vært feilslått? Merkelapper som «fascist», «nazist» og «ytre høyre» har tydeligvis ikke fungert så effektivt som man skulle tro, i alle fall ikke på folk som ikke i utgangspunktet står langt ute på venstresida. Og det er jo ikke dem man ønsker å nå med anti-Musk-budskapet. 


Derfor vil jeg anbefale nytenkning i anti-Musk-retorikken. Man må finne et konsept som faktisk virker på hans tilhengere. De er jo som kjent ikke særlig opptatt av anti-fascisme. Man kan for eksempel stemple ham som pedofil. Ingen liker pedofile. Det går også an å angripe ham på hans lettvinte omgang med det motsatte kjønn. Han har som kjent barn med en lang rekke kvinner. «Rundbrenner» kan være vel så effektivt som «fascist» når målet er å sverte ham. Eller hva med å anklage ham for å være dårlig i senga eller ha liten penis? En annen tilnærming kan være å vektlegge hans innvandrerbakgrunn. Kanskje man kan så tvil om gyldigheten av hans amerikanske statsborgerskap? Autismediagnosen til Musk kan også danne et fint utgangspunkt for en kampanje. Hva med å begynne omtale ham som «mentalt handicappet», «hemma» eller «mongo»? Eller hva med «nørd»? Mulighetene er mange. 


Når det gjelder Teslaen, har jeg fortsatt ikke kvittet meg med den. Jeg har ikke solgt den, for jeg har ikke hjerte til å profittere på gode gjerninger, og å destruere den ville ikke være bra for klimaet. Jeg har imidlertid kjøpt et klistremerke med teksten «I bought this before we knew Elon was crazy». Det har jeg festet på bilen, slik at mine medtrafikanter at jeg kjører med forbehold. Det har begynt å gå opp for meg at middelalderens avlatshandel faktisk hadde noe for seg. Om ikke for sjelens frelse, så i hvert fall for samvittigheten. Det er jo ikke bare jeg som er en «angrende synder». Når det gjelder mikroblogging, må jeg nevne at det for tiden går mest i Bluesky og Mastodon. Twitter (eller «X», som det heter nå) bruker jeg bare noen få ganger om dagen. Mest til blokkering, selvfølgelig, og til å levere en og annen ramsalt melding med brodd mot Twitter og heiagjengen til Musk. Subversivt, spør du meg. 


Med vennlig hilsen

Sverre G. Skogvik

Skarnes


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...