Gå til hovedinnhold

Das eine Mal als Tragödie, das andere Mal als Farce


William Taubman: Khrushchev - The Man and His Era (2003)

1950- og 60-årene var en endringens tid i Sovjetunionen. Stalins blodsutgydelser tok endelig slutt, og det begynte å gå opp for lederskapet at det var på tide med reformer, både politiske og økonomiske.  
Nikita Khrusjtsjov var mannen bak disse reformene, de mest omfattende i reformkommunistisk retning siden NEP-tiden (og før Gorbatsjovs demontering av hele det kommunistiske systenet). 

William Taubman har skrevet en svært lesverdig og grundig biografi om en av etterkrigstidens mest betydningsfulle politiske ledere. Som leder for den kommunistiske verdensbevegelse, og som øverste politiske leder for den reelt eksisterende sosialismens høyborg, Sovjetunionen, hadde han stor innflytelse på utviklingen nasjonalt og internasjonalt, en innflytelse som fortsatt merkes, jf. Krim-krisen. Boken er omfangsrik (over 800 sider) og henter informasjon fra et bredt spekter av kilder, hvorav de fleste selvsagt er hentet fra russiske arkiver. Forfatteren har også intervjuet med Khrusjtsjovs barn og andre slektninger.

Khrusjtsjov gikk seirende ut av maktkampen innad i det sovjetiske kommunistpartiet etter Josef Stalins død i 1953, og innså at kompromissløs kommandoøkonomi og blodig represjon ikke nødvendigvis var veien til sosialismens lysende fremtid. 

Med arbeiderklassebakgrunn, politisk teft og en pragmatisk (om enn ortodoks) tilnærming til marxist-leninismen steg han raskt i gradene i kommunistpartiet i 1930-årene. Under Den store terroren 1936-38 var han dypt involvert i utrenskningene og undertegnet en mengde dødsdommer. Etter å ha hatt sentrale posisjoner i partiledelsen i Kiev og Moskva, fikk han i 1939 fast plass i politbyrået. Her bygget han seg opp en solid maktbase som gav ham muligheten til å utmanøvrere sine motstandere i 1953-54. 

Khrusjtsjov var en motsetningsfylt mann. Det sier seg selv at for å være øverste leder i et kommunistisk regime, må man være et rasshøl. Når man støtter seg til den videnskapelige sosialismen og pr. definisjon er på parti med historiens innerste lover, er moral ikke annet enn borgerlig selvbedrag med et høyst kontrarevolusjonært potensial. Likevel hadde Khrusjtsjov et anstrøk av anstendighet. Han viste engasjement for vanlige folk, både i ord og gjerninger. Han gikk inn for å bedre befolkningens materielle kår og innførte en rekke liberale reformer. Konsentrasjonsleirene i GULag-systemet ble tømt i løpet av 50-årene, og det sovjetiske samfunnet ble i det hele tatt mindre dødelig. Han tok også et (riktignok sterkt begrenset) oppgjør med stalinismen, en prosess som ble innledet med "den hemmelige talen" ved Kommunistpartiets 20. kongress i 1956.

Taubman bruker selvsagt også mye plass på Khrusjtsjovs til dels dristige landbrukspolitikk og hans i aller høyeste grad dristige militær- og utenrikspolitikk. En økonomisk motivert omlegging av forsvaret og tilhørende satsning på raketter og kjernefysisk paritet, førte som kjent til utfordringer for verdensfreden i 1960-årene.

Taubman tegner et nyansert bilde av en sammensatt mann som hadde en sterk vilje til makt, og som til tross for mangelfull utdannelse og en ikke altfor sofistikert forståelse av marxismen, en ideologi som først og fremst fungerte som sovjetstatens statsbærende politiske teologi, klarte å stige til maktens tinde i et system som premierte ideologisk rettroenhet fremfor politisk rasjonalitet og nytenkning. Khrusjtsjov kompenserte for sin begrensede skolering med menneskekjennskap og et talent for alliansebygging, og han brakte også et element av menneskelighet inn i ledelsen av det totalitære sovjetsystemet. 

Denne biografien henvender seg til den allminnelig interesserte leser. Den regnes som den første vestlige Khrusjtsjov-studien som virkelig går i dybden. Skal du bare lese én Khrusjtsjov-biografi, bør det bli denne. Check it out!



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av