En dobbel Tex, takk!

Tex Willer nr. 720

«Piratene»

av Mauro Boselli og Andrea Venturi

Egmont, 2024

Maxi Tex nr. 31

«Helvetesskvadronen»

av Claudio Nizzi og Ugolio Cossu

Egmont, 2013

Howdy! Det er tid for Tex igjen, og idag tar jeg for meg hele to utgivelser. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.

Den siste Tex Willer-føljetongen begynte ikke særlig bra, men den tok seg opp, og avslutningen, som altså står å lese i nr. 720 av månedsheftet, er riktig så bra. Handlingen utspiller seg på Borneo, der den nederlandske tronrøveren Van Gulik får føle på kraften i Sumankans antikolonialistiske nasjonalisme. Tex og gjengen må manøvrere i maktspillet mellom de to hovedskurkene, og selv om ondskapen som vanlig straffes ved historiens avslutning, sitter jeg igjen med en følelse av at Boselli har utfordret seg selv litt ekstra med denne fortellingen, for han har utstyrt persongalleriet med litt mer nyanser enn hva vi er vant med i Tex Willer-universet. Uten at jeg skal spoile for mye, er det særlig en av skurkene som kommer bedre ut av det enn man kunne forvente etter første episode. Alt i alt er dette en fin historie, selv om oppstarten var unødvendig lang og treg. Fire episoder er mye. Denne hadde klart seg fint med tre.

Andrea Venturis forteller godt med sine tegninger. På overflaten er han ikke spesielt imponerende, men han har et godt billedspråk og bruker billedutsnitt, perspektiv og «kameravinkler» på en måte som skaper engasjement og spenning hos leseren. Dette er noe jeg la særlig merke til fordi rett før jeg leste Tex nr. 720, leste jeg et gammelt Maxi Tex fra 2013. Denne historien, som har tittelen «Helvetesskvadronen», er tegnet av Ugolio Cossu, mest kjent for sitt arbeid på Bonelli-serien Dylan Dog. Cossu tegner veldig «pent», med stor detaljrikdom og en veldig tynn strek, som nok hadde passet bedre i farver. Hovedproblemet er imidlertid at Cossu har veldig lite variasjon når det gjelder billedutsnitt. Han bruker nesten bare hel-og halvfigurer, slik at hele historien oppleves på avstand. Dermed forsvinner både den emosjonelle slagkraften og mye av den visuelle spenningen. Dessuten utfordres øynene til leseren unødig mye, særlig med tanke på den jevne Tex-lesers alder. Sånn sett er Venturi langt å foretrekke. Utover det er Claudio Nizzis fortelling om et militærkompani som har «gone rogue» og viet seg til kriminalitet, riktig så underholdende.

Neste måned er mestertegneren Alfonso Font tilbake. Inntil da, adios amigos!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker. Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen