Gå til hovedinnhold

Dagbok ultimo september

 


Det er mandag igjen, og Norge er tilbake til en slags pre-pandemisk normal igjen. Jeg har vært på arbeidet idag og tjent penger, slik at jeg kan tilegne meg det jeg trenger for å opprettholde en anstendig levestandard, samt akkumulere det som blir til overs. Jeg har allerede utført én økonomisk transaksjon idag, i forbindelse med innkjøp av dagens lunch, og det blir neppe den eneste. For det ville overraske meg meget om jeg ikke har behov for å gå til anskaffelse av flere varer før dagen er omme. 


For to dager siden var jeg i hovedstaden og overvar en konsert med rockebandet Superlynx. Det ble også en del verbal utveksling av informasjon med ulike bekjentskaper samt inntak av rusdrikk. Både musikken og de mer sosiale sidene ved denne «utflukten» gav i alle fall meg en følelse av tilfredshet som jeg nå kan tenke tilbake på med glede. (Det ble til og med gjort en avtale om fremtidig stoff på denne «bloggen». Følg med!) De euforiske tilstandene nettavisene rapporterte om, så jeg imidlertid ingenting til. Visst bevitnet jeg rusbruk og samvær, men de dionysiske orgiene VG og Dagbladet kunne fortelle om, fant nok sted litt andre steder enn der jeg befant meg. 


Været på det sentrale Østlandet er grått. Himmelen er dekket av et tungt skydekke, og etter hva jeg kan se blir det moderat med nedbør idag. I så måte står været i kontrast til været i helgen, som har vært preget av klarvær og moderat varme. Dessverre blir det nok mindre og mindre vær av denne typen nå. De som har noe kjennskap til klimatiske forhold i den sørøstlige delen av Norge, vil vite at været gradvis blir kaldere nå som høsten er kommet et godt stykke på vei. Det betyr at man bør ta på seg tilstrekkelig med klær til å holde varmen. Om en måned eller to kan det til og med bli nødvendig med lue.


Illustrasjon: Henryk Siemiradzki, 1881

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H