Gå til hovedinnhold

Dagbok ultimo september

 


Det er mandag igjen, og Norge er tilbake til en slags pre-pandemisk normal igjen. Jeg har vært på arbeidet idag og tjent penger, slik at jeg kan tilegne meg det jeg trenger for å opprettholde en anstendig levestandard, samt akkumulere det som blir til overs. Jeg har allerede utført én økonomisk transaksjon idag, i forbindelse med innkjøp av dagens lunch, og det blir neppe den eneste. For det ville overraske meg meget om jeg ikke har behov for å gå til anskaffelse av flere varer før dagen er omme. 


For to dager siden var jeg i hovedstaden og overvar en konsert med rockebandet Superlynx. Det ble også en del verbal utveksling av informasjon med ulike bekjentskaper samt inntak av rusdrikk. Både musikken og de mer sosiale sidene ved denne «utflukten» gav i alle fall meg en følelse av tilfredshet som jeg nå kan tenke tilbake på med glede. (Det ble til og med gjort en avtale om fremtidig stoff på denne «bloggen». Følg med!) De euforiske tilstandene nettavisene rapporterte om, så jeg imidlertid ingenting til. Visst bevitnet jeg rusbruk og samvær, men de dionysiske orgiene VG og Dagbladet kunne fortelle om, fant nok sted litt andre steder enn der jeg befant meg. 


Været på det sentrale Østlandet er grått. Himmelen er dekket av et tungt skydekke, og etter hva jeg kan se blir det moderat med nedbør idag. I så måte står været i kontrast til været i helgen, som har vært preget av klarvær og moderat varme. Dessverre blir det nok mindre og mindre vær av denne typen nå. De som har noe kjennskap til klimatiske forhold i den sørøstlige delen av Norge, vil vite at været gradvis blir kaldere nå som høsten er kommet et godt stykke på vei. Det betyr at man bør ta på seg tilstrekkelig med klær til å holde varmen. Om en måned eller to kan det til og med bli nødvendig med lue.


Illustrasjon: Henryk Siemiradzki, 1881

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...