Vi har mottatt et brev fra vår nordligste landsdel. Vi gjengir det her i sin helhet.
Kjære Würmstuggu
Vi er et frimodig ektepar fra Fauske som, til tross for at vi hverken har barn eller inntekt utover det NAV betaler oss for å leve i Norge, lever tilfredsstillende liv, stikk i strid med det rådende narrativet (som selvfølgelig er skapt av yrkesaktive mødre og fedre sørpå). Vi liker å holde oss oppdatert på nye tegneserieutgivelser i Norge og enkelte andre land. Derfor setter vi pris på deres månedlige anmeldelser av serieheftet Tex Willer. Vi har også en pasjon for podcaster, særlig om bøker og politikk. Vi har tre spørsmål vi håper dere kan være behjelpelige med å besvare: 1) Hva synes dere om det siste nummeret av Tex Willer, altså nr. 737? 2) Har dere lest noen andre tegneserier den siste tiden dere vil anbefale? 3) Hva er deres heteste podcasttips?
Med vennlig hilsen
Britt og Schlomo Kristoffersen
8200 Fauske
Det siste nummeret av Tex Willer inneholder historien «Kidnapperne» av Mauro Boselli og Michele Benevento. Dette er annen del av historien som ble innledet i forrige nummer. Som tittelen impliserer, handler historien om en kriminell organisasjon som spesialiserer seg på kidnapping. I denne episoden glir de to parallellhistoriene som ble påbegynt i nr. 736, sammen, og Tex og Rick Master møtes for første gang. Handlingen utspiller seg i sin helhet i San Francisco, og byens særegenheter kommer fint frem i historien. Det er flere gode actionsekvenser, bl.a. en 21 sider lang shootout med stort mannefall. Og selvfølgelig er det roligere, dialogpregede scener der intrigen drives frem. En ting jeg ikke var klar over da jeg leste første episode, er at Rick Master er en gammel seriehelt fra 1960-tallet. Kanskje grunnen til at han dras frem nå, er at Bonelli har planer om å utgi nye Rick Master-historier? Ikke vet jeg. Som seriefigur er han hverken spesielt original eller interessant, men det samme kan man forsåvidt si om Tex Willer og co. Det viktigste er jo kvaliteten på historiene. Benevento tegner like strålende som i forrige episode, men jeg må innrømme at Mauro Bossellis historie begynner å føles litt langdryg. Det kan godt skyldes at jeg av ulike årsaker leste historien over to-tre dager, og ikke på en gang, som jeg pleier. Jeg regner med at vi får avslutningen i neste nummer. Jeg kommer nok til å plukke opp det også, selvfølgelig forutsatt at ikke kjernefysisk krig, klimakrise eller et forbud mot italienske kommer i veien for utgivelse av nr. 738. Dette er ikke den beste Tex Willer-historien i år, men den duger.
Jeg har også lest de to første nummerne av Keith Giffens miniserie Ambush Bug fra 1985. Hovedpersonen er en gal superhelt som driver et detektivbyrå. Dette er en vellaget, morsom og tidvis svært bisarr serie som leker med genrekjennetegn (selvsagt med fokus på superheltgenren, formale grep og flust med referanser populærkultur, massemedia og politikk. I det første heftet er historien bygget rundt en gisselsituasjon der konservative terrorister forsøker å presse kongressen til å bevilge penger til nervegassproduksjon, og i det andre heftet er det en «søthetsforsker» som ved et uhell forvandler seg selv til en gigantisk koala. Men i begge historiene er handlingsgangen underordnet de indviduelle vitsene. Dette er metafiksjon som kommenterer seg selv og tematiserer brudd på konvensjoner og mangel på kontroll. Keith Giffen, som her har med seg Robert Loren Fleming som dialogforfatter, har en laget underholdende, satirisk og anarkistisk serie som bør appellere til lesere med sans for interteksualitet, inngående kjennskap til superheltgenren, særlig slik den så ut på midten av åttitallet, og bevissthet rundt de formale aspektene ved historiefortelling i tegneserieform. Det er ikke så ofte jeg ler høyt når neg leser, men det gjorde jeg ved flere tilfeller her. Som tegner ligger Giffen svært tett opp til José Munoz i denne serien, men her og der er det også sider med et tykt lag Jack Kirby i streken. Jeg koste meg med disse to heftene. Sannsynligvis leser jeg de to siste en av de nærmeste dagene, for denne serien likte jeg.
Når det gjelder deres siste spørsmål, kan jeg ikke la være å anbefale siste episode av Eldhaugens bokpodcast. Der møter lytteren samfunnsdebattant Almir Martin (som er aktuell med boken Integreringen som ikke gikk seg til) i samtale med Würmstuggu-redaksjonen. Episoden fnnes både på Spotify og Youtube.
Tex Willer nr. 737
«Kidnapperne» av Mauro Boselli og Michele Benevento
Egmont, 2025
Ambush Bug nr. 1 og 2
Keith Giffen og Robert Loren Fleming
DC Comics, 1985

Kommentarer
Legg inn en kommentar