![]() |
| Tsjekhov tegnet av Isaak Levitan. (1886) |
2: «Svanesang»
I går begynte vi vår gjennomlesning av Anton Tsjekhovs enaktere med utgangspunkt i boken «Åtte enaktere». Sammenlignet med «På den store landeveien» blir «Svanesang» fra 1887 en formidabel nedtur. Handlingen utspiller seg på en lurvete teaterscene der den gamle skuespilleren Svetlovidov, kledd i kostymet til, greske, mytologiske seeren Kalkhas, velter seg i selvmedlidenhet over alderdom, ensomhet og forspilt liv. Stykket begynner med Svetlovidov alene på scenen. Vi får vite at han har spilt i en forestilling til sin egen ære, men sovnet i fylla etterpå. Nå er det natt, og publikum er gått hjem. Det viser seg imidlertid at også suffløren fortsatter igjen. Resten av stykket er en slags dialog mellom skuespilleren og suffløren, der brorparten av replikkene er sitater fra Boris Godunov, Hamlet, Kong Lear og Othello.
Stykket berørte meg minimalt. Det var sikkert interessant for teaterelskeren Tsjekhov sette sammen «samples» fra teaterhistorien, men historien som fortelles, er en ren bagatell som jeg med stor sannsynlighet kommer til å ha glemt i i løpet av et par dager. Nei, dette var stusslige greier.
Svanesang er basert på novellen «Kalkhas» fra 1886.
Åtte enaktere
Anton Tsjekhov
Oversatt av Kjell Helgheim
Solum, 2008
Neste gang: «Bjørnen»

Kommentarer
Legg inn en kommentar