Indre vind

 

En siste rest av ren forstand, 

en dråpe kun, er alt han har.

For det å holde tanken klar

er ikke lett for denne mann.

Han hører dine ord, men de

forandrer mening i hans sinn.

Der inne blåser det en vind.

Ut fyker alt hans grubleri.

Det tyter ut i språklig form

av mannens munn, ja uten stans,

og uten merkbar relevans,

men patosen er helt enorm.

For krenkelsene står i kø,

og anklagene kastes blindt.

Hans tankerekkers labyrint

er kronglete og mørkerød.

Han sier «idiot!», «fascist!»

og ergres over umoral.

Han hevder folkets tribunal

vi gi ham rett, ja, ganske visst.

I alle fall om noen år,

når fremskrittet har nådd sitt mål

og heksene er brent på bål, 

og alle går med lilla hår.

Han tolker luften i sitt sinn,

fra øregang til øregang.

en hviskende, innstendig sang, 

som byr ham se, men gjør ham blind.