Det besværlige mangfoldet

 

BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE

Integreringen som ikke gikk seg til 

Almir Martin

Cappelen Damm

Min kollega Dalberg, sjefredaktør i Würmstuggu, har allerede anmeldt Almir Martins bok Integreringen som ikke gikk seg til, og det er derfor ikke så mye jeg kan si som han ikke allerede har sagt. Boken er velskrevet og stort sett engasjerende, og eksemplene han trekker frem er både relevante og illustrerende. 

Om jeg skulle være litt hard, ville jeg sagt at denne boken ble utgitt veldig sent. Dette er nok ikke helt rettferdig, da det vanskelig kan overdrives hvor langt inne det har sittet for det akademiske establishmentet å forholde seg til alvorlige problemer med integrering, og hvor lenge skikkelser som Thomas Hylland Eriksen har hatt privilegiet av å forme denne debatten i Norge. 

Bokens styrke er i utgangspunktet det fjellet med personlig erfaring forfatteren sitter med, og det møysommelige journalistiske arbeidet som ligger bak teksten. Forfatteren vet virkelig hvor skoen trykker, og han demonstrerer det i teksten. For meg, som har jobbet tre år ved en ungdomsskole i Stor-Oslo, er det mye å kjenne seg igjen i. Disse fortellingene er mer enn bare anekdoter, de er vinduer inn i manges virkelighet. Videre er det mye informasjon om hvordan de toneangivende muslimske trossamfunnene i Norge faktisk fungerer. 

Jeg setter også veldig pris på hvordan Martin vektlegger at det er innvandrerne som må integreres, ikke nordmennene. Dette er et ekstremt viktig moralsk poeng, som den innvandrervennlige venstresiden har vært veldig effektiv i å tåkelegge. Innvandrerne i Norge er ikke som samer, eller kvener, som har delt (deler av) vårt territorium i hundrevis eller tusenvis av år. De har kommet hit, om ikke alltid av fullstendig fri vilje, uten å være tvunget hit av oss i Norge. De kommer som gjester, og må tilpasse seg våre skikker og sedvaner om de ønsker å bli. Dette er et av de viktigste moralske momentene i innvandringsdebatten, og jeg håper denne boken kan bidra til at dette blir grunnantagelse i debatten fremover, fortrinnsvis på høyresiden. 

Beslektet med dette setter jeg også veldig pris på hans understrekning av at Norge ikke på noe vis kan regnes som et generelt rasistisk land. Dette er noe som etter mitt syn ikke kan sies for ofte, og hele anklagen faller egentlig på sin egen urimelighet. Jeg mener også at delen om ungdomskriminalitet var interessant, ikke minst fordi konservative tenkere som Thomas Sowell har påpekt dette i mange tiår. 

Min kritikk av boken hviler på to størrelser. For det første mener jeg Martin har en viss unnfallenhet overfor moderne akademia og den politiske venstresiden som etterlater en viss mangel, noe som svekker noe av trykket i det ellers veldig gode kapittel åtte, som etter mitt syn er for unnlatende overfor akademikere i felt som for lenge siden har gått over i å være en slags tenketanker for venstresiden. 

Min andre innvending, relatert til den første, er en viss uklarhet i hva innvandrerne skal integreres inn i. Dette er selvsagt et ekstremt vanskelig spørsmål, da Norge har vært i omfattende sosiale endringer de siste 40-50 årene. Likevel hadde jeg kanskje håpet på noe mer problematisering. Før 2008 var det ingen likestilt ekteskapslov. Nå er implikasjonen at kristne som misliker «pride», ikke er «integrerte» i sitt eget land? Mer konsist, skal innvandrere integreres inn i den norske nasjonale kulturen, med hundrevis, kanskje tusenvis av års historie, eller i moderne menneskerettighetsideologi, som har eksistert i kanskje 100 år, og som forandrer form og innhold ca. hvert tyvende år?

Dette er veldig tunge spørsmål, og er nok urimelige kritikker av denne boken. Jeg selv mener jo at det er viktig å velge sine slag med omhu, og å gå såpass politisk ukorrekt ut ville kanskje begrenset bokens gjennomslagskraft og bidratt til å vanne ut det prinsipielle budskapet. Dog skulle jeg sett kanskje litt færre floskler om at «rettigheter» som er omtrent 20 år gamle, beskrives som umistelige menneskerettigheter, samt litt mer drøfting av de faktiske utfordringene med å integrere innvandrere inn i et samfunn som ikke kan bestemme seg for hva som er rett og galt. 

Men som konklusjon er jeg enig med min ærede kollega i at dette er en veldig god, viktig og aktuell bok, som jeg håper bidrar til å dytte debatten om innvandring og integrering i Norge i rett retning. (Mot høyre.)