5: «Tragiker mot sin vilje»
Vi er kommet til det femte stykket i boken «Åtte enaktere», som inneholder åtte korte teaterstykker ført i pennen av Anton Tsjekhov, kanskje Russlands fremste dramatiker.
«Tragiker mot sin vilje» er veldig kort, bare åtte sider. Det er vel riktigere å kalle det en sketsj. Det er ingen handling å snakke om, bare en dialog mellom familiefaren Tolkatsjov og vennen Murasjkin. Eller dialog og dialog, det viktigste er en fire sider lang monolog om hvor strevsomt, ydmykende og utakknemlig tilværelsen som familiefar er. Ja, Tolkatsjov er ganske enkelt gått fra forstanden av å bli behandlet som «et ordløst vesen, et dyr du kan bruke til transport og laste med hva som helst uten at man risikerer innblanding fra Dyrenes beskyttelse». Ja, det er et hardt liv, for «når en mann skal til byen, så har alle, ikke bare hans kone, men enhver motbydelig person i nabolaget makt og rett til å pålegge ham et berg av plikter». Mange menn vil utvilsomt nikke gjenkjennende til Tolkatsjovs tirade om søvnmangel, kravstore hjemmegående hustruer som ikke forstår mannens behov for hvile og restitusjon etter en krevende arbeidsdag, og pålegger ham å bruke aftenene på dans og amatørteater. Det er neimen ikke rart han ber om å låne Murasjkins revolver for å gjøre ende på livet.
Dette er en fin sketsj som egner seg godt for revyscenen. Humoren er bred og folkelig, og jeg kan se for meg en rekke norske komikere, særlig fra revytradisjonen, i rollen som den ulykksalige Tolkatsjov. Utover det er det ikke så mye å si om «Tragiker mot sin vilje» utover at stykket ble skrevet i 1889 og er basert på novellen «En av mange» fra 1887.
Åtte enaktere
Anton Tsjekhov
Oversatt av Kjell Helgheim
Solum, 2008
Neste gang: «Bryllupet»

Kommentarer
Legg inn en kommentar