Tsjekhov x 8 (4)

 

Kjekkasen Tsjekhov portrettert av broren Nikolaj.

4: «Frieriet»

De som leste gårsdagens innlegg i Würmstuggus serie om Anton Tsjekhovs enaktere, altså det som handlet om komedien «Bjørnen», vil trolig erindre at jeg var i godt lune etter å ha humret meg gjennom et skuespill som bød på en overraskende og lattervekkende miks av karikatur, aggresjon og romantikk. 

En lignende miks finner vi «Frieriet» også, og dette stykket synes jeg faktisk var enda bedre. Her er premisset på sett og vis det motsatte av det vi finner i «Bjørnen». Her er det nemlig kjærligheten som starter intrigen, selv om de ømme følelsene fort må vike for overdreven krangling over småting. Stykket begynner med at godseieren Lomov kommer til sin nabo, godseier Tsjubukov, for å fri til hans datter Natalja. Tsjububov blir fra seg av glede, men frieriet går ikke helt som forventet. Før Lomov får lagt frem sitt tilbud om ekteskap til den unge damen, utvikler en i utgangspunktet vennlig konversasjon til en stadig mer aggressiv krangel om uklare eiendomsforhold og hunder. Personlig synes jeg humoren er enda tydeligere, og konversasjonen enda mer overdreven her enn i «Bjørnen». Det er nesten som en Snurre Sprett-tegnefilm der den fysiske humoren er erstattet med verbal komikk. Sånn sett bør «Frieriet» ha en enda bredere folkelig appell. Ifølge oversetter Kjell Helgheim var da også førsteoppførelsen i St. Petersburg i 1889 en suksess. 

Würmstuggus lesere anmodes om å lese, eller, om de får anledning, bivåne dette stykket, især om de setter pris på enkel, men godt utført komedie om den russiske landadelens utfordinger vedrørende eiendom, hunder og den uhåndterlige kjærligheten på slutten av 1800-tallet.

Åtte enaktere

Anton Tsjekhov

Oversatt av Kjell Helgheim

Solum, 2008

Neste gang: «Tragiker mot sin vilje»