Vi har mottatt et brev fra noen unge menn og kvinner fra Nedre Telemark som vi fant tilstrekkelig interessant til å publisere det til allment skue.
Kjære Würmstuggu
Vi er en liten gruppe unge menn og kvinner fra Drangedal som for en tid siden fattet interesse for würmcore-subkulturen. Det begynte med at vi kom i kontakt med noen unge menn fra nabokommunen som hadde arrangert «Club Würm» på Folkets hus ved et par anledninger. De berettet om denne «bloggen» og alt dens vidunderlige stoff, og vi, unge og lettpåvirkeloge som vi var, dro frem våre smartphones og begynte å lese. Nå kjøper vi adekvat bekledning på Dressmann og andre herrekonfesjonskjeder som selger klær for kvalitets- og prisbevisste menn, vi oppsøker biblioteker og bokhandlere for å finne interessant og opplysende lesestoff, både sakprosa og fiksjon. Ja, en av oss har til og med utviklet en motsetningsfull interesse for nyere norsk lyrikk. Og alle kjøper vi Tex Willer hver måned, selvfølgelig. Nå har vi tenkt å arrangere vår egen «Club Würm» i «Roberto’s Pizza Kjeller». Der blir det drikk, utveksling av moderate synspunkter, quiz om Julestuggu samt høytlesning fra norske skjønnlitterære klassikere og konservativ sakprosa fra Amerika. Og tekster fra Würmstuggu, selvsagt. Vi har til og med hyret inn en profesjonell «DJ» som skal spille ny og gammel heavyrock hele kvelden. Det hadde vært fint om dere kunne opplyst deres lesere om dette arrangementet. Det kommer til å finne sted lørdag 1. februar med start klokken 19:45. Nok om det, for den egentlige grunnen til at vi skriver, er at vi lurer på om dere har lest noe interessant lesestoff i det siste. Derfor spør vi: «Har dere lest noe interessant lesestoff i det siste?» På forhånd takk for svar.
Med vennlig hilsen
Charles Stuttåsen, Liv Zahl, Turid Quick-Falsen og Boris Eidenberg
Drangedal
Würmstuggu svarer:
Takk for brev. Det gleder oss at würmcore begynner å vinne fotfeste i Telemark, og vi ønsker dere lykke til med arrangementet deres. Vi kan dessverre ikke opplyse om tidspunkt og sted for deres «Club Würm» på Roberto’s Pizza Kjeller lørdag 1. februar, for det ville bryte med våre redaksjonelle retningslinjer.
Joda, vi har lest litt av hvert den siste tiden. Vi kan jo begynne med Thomas Manns essay Nietzsche i lys av vår tid. Essayet, som ble opprinnelig utgitt i 1948, utkom i norsk språkdrakt i 1952, som en del av «Cappelens upopulære skrifter». I denne lille boken uttrykker Mann en interessant blanding av beundring, medynk og avsky for Friedrich Nietzche som tenkende menneske og premissleverandør for europeisk åndsliv i tiårene rundt århundreskiftet. En grunntanke i essayet er at galskapen ikke brått rammet Nietzsche i 1889, men at den hadde seget gradvis inn i hans tenkning over lengre tid. Derfor vier han endel plass til filosofens befatning med prostituerte som ung mann og senere hans erhvervelse av syfilis, sykdommen som forårsaket hans mentale sammenbrudd. Her ligger Manns forklaring på den antimoralske og nihilistiske tendensen i Nietzsches tenkning. Dette betyr selvfølgelig ikke at hele livsverk er et resultat av galskap, hvor eiendommelig hans vektlegging av instinktet over intellektet og materie over ånd enn måtte virke for det oplyste Borgerskab. Særlig idékomplekset rundt «overmennesket» og avvisningen av det videnskapelige sannhetsbegrepet blir behandlet. Her finner Mann tanker som går igjen i nasjonalsosialismen. Ja, Mann er definitivt ikke en av disse som avfeier denne sammenhengen med henvisning til fraværet av rasebiologiske tanker hos Nietzsche og søsterens aktiviteter vis a vis nazibevegelsen. Men han ser ikke nødvendigvis på Nietzsche som instigator for denne vendingen i politisk tenkning, for også han var et resultat av sin samtid. Mann ser også på paradoksene i Nietzche liv og tenkning, og han sier til leseren at man kanskje ikke skal ta alt han skriver på alvor. Mann går kanskje litt langt i å fremstille Nietzsche som ironiker og lystprovokatør, men som leser sitter man igjen med følelsen av å ha lest en bok som ansporer til mer lesning av denne merkverdige filosofen.
Vi har også lest en engelskspråklig utgivelse med den italienske skrekktegneserien Dylan Dog. «Chess of Death» er tegnet av Corrado Roi etter et manus av Claudio Chiaverotti og handler om en mann som spiller et parti sjakk med selveste døden etter å ha havnet i koma. Historien er fortalt på en lavmælt måte, men blir aldri kjedelig. Man grøsser kanskje ikke under lesningen, men intrigen er oppfinnsom, og spenningselementet er absolutt tilstede. Avslutningen er av den typen som gjør at man føler at man får valuta for pengene. Tegningene til Roi er gode, men farveleggingen virker noe malplassert. Det er tydelig at denne serien er tegnet for å utgis i sort-hvitt. «Chess of Death» er ikke noe banebrytende mesterverk og på ingen måte noe høydepunkt i italiensk tegneseriekunst, men serien kan leses med stort utbytte av lesere som interesserer seg for intelligent og håndverksmessig solid undeholdning innenfor skrekksegmentet. Denne utgaven ble utgitt av Epicenter i 2018, mens den originale italienske utgaven fra Bonelli kom i 1992.
Hold oss gjerne oppdatert om würmcore-kulturens videre utbredelse i Telemark. Vi har alltid sett på telemarkingen som den ideelle mottager av vårt budskap om moderasjon, kultur og adekvat bekledning. Som ungdommen sier: Vi tar det på Würm!
Würmstuggu-redaksjonen
Kommentarer
Legg inn en kommentar