Gå til hovedinnhold

Mot grensen!

 


Tex Willer nr. 727

«Flukten mot Canada» av Claudio Nizzi og Giovanni Ticci

Egmont, 2025


Forrige måneds Tex Willer var en kjærkommen retur til tradisjonell western for vår gulkledde helt og hans aldrende kompanjong etter et lengre science fiction-eventyr. I denne månedens nummer får vi en finfin avslutning som er full av action og spenning i det nordlige Montana. 


Flokken med shoshone-indianerne som i forrige nummer fikk oppleve både en massakre, forfølgelse, fangenskap og befrielse, er her på flukt fra den korrupte oberst Drayton og hans kavalerister. Heldigvis får de hjelp av Tex Willer og Kit Carson, som viser stor oppfinnsomhet når de leder indianerflokken mot Canada, der den amerikanske hæren ikke kan plage dem mer. Kommer de frem? Se, det vil jeg ikke avsløre her, men jeg kan bekrefte at det blir en begivenhetsrik reise. 


Historien er enkel, men underholdende og effektivt fortalt av ringrevene Nizzi og Ticci. Jeg skrøt av tegningene i anmeldelsen av forrige nummer, og lar derfor være å gjenta meg selv her, men standarden er like høy i denne episoden. Når det gjelder selve manuset, synes jeg nok indianerne får en litt vel passiv rolle i denne historien. Disse modige krigerne blir bare en anonym masse som ledes av sine initiativrike, hvite redningsmenn. Når Willer jr. og Tiger Jack ikke er med, synes jeg det burde være rom for å utstyre noen flere av bipersonene med et minimum personliget. Vel vel, høvding Gule Falk får i hvert fall et skinnende heroisk øyeblikk mot slutten av historien.


Alt i alt burde denne fortellingen appellere til lesere som liker god, gammeldags western i tegneserieformat, og som i tillegg verdsetter godt håndverk i utførelsen. Jeg kan ikke annet enn å gi en tommel opp for denne medrivende historien.













Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Bokomtale: Neger og hvit

  Clay Allison: Neger og hvit Jaer Forlag, 1979 Selv om slaveriet i de amerikanske sørstatene ble opphevet i 1865, var det fortsatt mye som stod i veien for reell likhet mellom hvite og svarte innbyggere når det gjaldt økonomiske, juridiske og politiske rettigheter i tiårene frem mot århundreskiftet, ja helt frem til midten av 1900-tallet. Formell og uformell rasesegregering forble normen, og etter at den føderale okkupasjonsmakten trakk seg ut, etablerte de hvite elitene raskt et politisk hegemoni i de tidligere slavestatene. De farvede innbyggerne kunne ikke lenger kjøpes og selges som varer, men de ble fortsatt nektet fulle borgerrettigheter, og rasisme dannet utgangspunktet for mye av lovgivningen på delstatsnivå. Selv om mange skjønnlitterære forfattere har skrevet om rasespørsmålet i sørstatene i de siste tiårene av det 19. århundre, har temaet kun i begrenset grad vært behandlet i westernlitteraturen, i alle fall i genrens storhetstid som masseunderholdning.  Derfor ble...