Bokomtale: Neger og hvit

 

Clay Allison:

Neger og hvit

Jaer Forlag, 1979

Selv om slaveriet i de amerikanske sørstatene ble opphevet i 1865, var det fortsatt mye som stod i veien for reell likhet mellom hvite og svarte innbyggere når det gjaldt økonomiske, juridiske og politiske rettigheter i tiårene frem mot århundreskiftet, ja helt frem til midten av 1900-tallet. Formell og uformell rasesegregering forble normen, og etter at den føderale okkupasjonsmakten trakk seg ut, etablerte de hvite elitene raskt et politisk hegemoni i de tidligere slavestatene. De farvede innbyggerne kunne ikke lenger kjøpes og selges som varer, men de ble fortsatt nektet fulle borgerrettigheter, og rasisme dannet utgangspunktet for mye av lovgivningen på delstatsnivå. Selv om mange skjønnlitterære forfattere har skrevet om rasespørsmålet i sørstatene i de siste tiårene av det 19. århundre, har temaet kun i begrenset grad vært behandlet i westernlitteraturen, i alle fall i genrens storhetstid som masseunderholdning. 

Derfor ble jeg interessert da jeg her om dagen kom over en westernroman i serien om Clay Allison med den tilsynelatende progressive tittelen Neger og hvit, der handlingen er lagt til byen Baton Rouge i Louisiana. Kunne dette være en roman som tar opp temaer som sosial ulikhet og raseforhold i den forhenværende slavestaten i tillegg til den vanlige slåssingen, skytingen, spillingen og knullingen? Nja, skurken i boken, en sadistisk anlagt eiendomsmogul, salooneier og hallik med politiske ambisjoner, er utvilsomt en rasist som kun har forakt for Baton Rouges farvede innbyggere. Og i en sekvens tidlig i boken der hans politiske motstander, guvernøren, gjester byen i forbindelse med et forestående guvernørvalg, tematiserer den anonyme forfatteren politikkens kyniske opportunisme i forbindelse med raserelasjonene i byen. Men alt i alt er dette en ganske standard historie om den onde, maktsyke salooneieren i kamp mot den lille mann. Tittelen viser i grunnen ikke til raserelasjoner, men snarere til de to kvinnene Allison tilfredsstiller seksuelt i løpet av boken, forøvrig romanens to eneste kvinnelige karakterer. Den ene er en vakker sort kvinne ved navn Mary, den andre er den den blonde gledespiken Jane, hvit, men like vakker, og med et hjerte av gull. Disse to, og forholdet mellom dem, utgjør på sett og vis handlingens kjerne, selv om de naturlig nok er fraværende i det meste av handlingen, som for en stor del består av skyting, kortspill, slåssing og løping rundt på hustak. 

Sexscenene er temmelig drøye og forekommer meg ganske malplasserte, for eksempel midt under et innbrudd i en våpenforretning og midt i en actionsekvens. Handlingens høydepunkt er når de to damene havner i en skikkelig catfight, der klærne deres rives i filler og de etter hvert ender opp helt nakne. Heldigvis blir de venner etterpå og bestemmer seg for at han kan få ha dem begge to. I sluttscenen hintes det om at en sensuell sammenkomst mellom Allison og begge damene er nært forestående. 

Språklig sett er ikke Neger og hvit mye å skryte av. Forfatteren skriver funksjonelle setninger som driver handlingen frem, men språket er flatt og lite variert, selv om de pornografiske sekvensene har mer temperatur og nok kan få noen hver til å rødme. Og som vanlig i bøker av denne typen kunne forlaget kostet på seg en litt grundigere språkvask. Men vi som leser slikt som dette, vet jo hva vi går til. Clay Allison er noen divisjoner under Morgan Kane litterært sett, og det er vel en grunn til at forfatterne av disse bøkene er anonyme. Men spør De meg, er det viktig med et variert litterært kosthold, og en sexy western i ny og ne har ingen vondt av. Og omslagsillustrasjonen, utført av den kjente avis- og rettstegneren Harald Nygård, er riktig så fint.