Gå til hovedinnhold

Bokomtale: Omgivelser

 


Omgivelser

Kjell Askildsen

Ashehoug, 1969


Jeg vil si jeg er godt kjent med Kjell Askildsens forfatterskap og har til og med anmeldt et par av novellesamlingene hans. Han er langt fra min favorittforfatter, men jeg finner prosaen hans behagelig å lese, og jeg synes fortellingene hans er interessante nok. Nå har jeg lest en roman av denne «novellekunstens mester». Eller roman og roman - med sine 65 sider er Omgivelser i høyden en kortroman, spør De meg. Kanskje en lang novelle. Handlingen utspiller seg over noen sommerdager på en liten øy ute i havgapet. Den er bebodd av en fyrvokter, hans hustru og deres 20 år gamle datter. Det er juli, og familien leier ut en hytte til en forfatter som søker ensomheten for å skrive. Mellom disse fire personene utvikler det seg et komplekst drama der erotikk og trusler om vold utgjør kjernen. Hver enkelt rollefigur står nemlig i en eller annen erotisk eller antagonistisk relasjon til de andre.


Dette firkantdramaet får en høynet intensitet i og med at hele handlingen foregår i det som i praksis er et panoptikon. Fra fyrtårnet kan det meste som foregår på den lille øya observeres, og den minimale begyggelsen er så tett at det er ekstremt lett å ha oversikten over alt som skjer. Denne bevisstheten om alltid å bli observert får karakterene til alltid å overveie handlingene sine grundig. Gjør man én feil, blir man avslørt. Dette skaper en intrige som er interessant et godt stykke på veien, men dessverre blir hengende i løse luften til slutt. Askildsen er formodentlig mer opptatt av å uforske den menneskelige psyke og viljens frihet, enn å lage en  dramaturgisk tilfredsstillende intrige. Boken krever mye oppmerksomhet av leseren. Det er ikke lett å få med seg alt om man ikke følger med. Dette skyldes ikke bare handlingens struktur, men også de hyppig skiftende perspektivene. Historien blir fortalt fra alle de fire personenes synsvinkel, og overgangen fra en annen er ofte så brå at man ikke alltid får det med seg. I tillegg veksler Askildsen mellom tredjeperson og førsteperson. Tre av figurene har også veldig like navn. Datteren heter Marion, moren heter Maria, og fyrvokteren, som i mindre grad benevnes ved navn, heter Mardon. Fjerdemann, forfatteren og kvinnemagneten Albert Krafft er den forstyrrende kaoskraften som kommer utenfra og rokker ved den etablerte familiedynamikken. Det hele virker også ganske kaotisk de første sidene, før man forstår opplegget og kommer inn i rytmen i boken. 


Fortellerteknikken, kombinert med den temmelig kompliserte handlingen, skaper en intens leseropplevelse, utmattende, kan man kanskje si, for jeg trengte i hvert fall noen pauser under lesningen, selv om boken er tynn som en flis. Dessverre får ikke historien noen ordentlig avslutning. Spør du meg, er det et minus, selv om det noen ganger kan forsvares i noveller. Uansett er jeg ikke mer enn måtelig tilfredsstilt som leser. Teknisk sett er boken interessant, men mest som et litterært eksperiment. Jeg mistenker at Omgivelser kommer til å forsvinne ganske hurtig fra min bevissthet. Les heller en av Askildsens novellesamlinger, for eksempel Vennskapets pris.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...