Toppløse damer som forteller gamle vitser

 

Tex Willer nr. 738

«Fangehullet» av Mauro Boselli og Michele Benevento

«New Hope» av Gianfranco Manfredi og Carlos Gomez

Jeg har ikke så mye annet å si om hovedhistorien i Tex Willer nr. 738, «Fangehullet» av Mauro Boselli og Michele Benevento, enn at den til tross for noen artige vendinger, mye finfin action, interessant miljø og flotte tegninger, har en særdeles dårlig avslutning, om det i det hele tatt kan kalles en slutt, for SPOILER ALERT skurken slipper unna, og et av historiens viktigste mysterier forblir uoppklart.

Joda, jeg skjønner at Boselli legger opp til en fortsettelse. Det burde være unødvendig, for denne historien er allerede fire nummer lang, forøvrig ikke uvanlig for ham, og det er rett og slett for langt. Man blir litt lei når det tar for langt til mellom hver gang det kommer noe helt nytt (i den grad det er noe «helt nytt» i Tex Willers univers) og når det dukker opp fortsettelser på gamle historier, som ble utgitt for årevis siden. Nei, dette er for dårlig, Boselli!

Dette heftet inneholder også starten på en ny historie. Det er Renessansemannen Gianfranco Manfredi, for norske Tex Willer-lesere formodentlig mest kjent som skaperen av serien Magisk Vind, som har skrevet manuskriptet, og Carlos Gomez, et ukjent navn for meg, som har laget de umåtelig fine tegningene i «New Hope». Ansiktene er veldig ekspressive, og av og til på grensen til å være i overkant realistiske, streken er variert, miljøet er overbevisende skildret, og en del av rutene, særlig utendørsscener med mange figurer, er imponerende komplekse. Denne historien er mer «ren western» enn Bosellis fortelling. Nesten alt foregår i en westernby i Arizona. Det er skyting og saloonbesøk, det er sinte slektninger og det er en mormoner. Det aner meg at neste episode kan komme til å inneholde enkelte skrekkelementer. Dette ser ut til å kunne bli noe bra (selv om historien ikke inneholder en eneste toppløs dame som forteller gamle vitser).

Dette ser ut til å være det siste Tex Willer-manuset Manfredi skrev, kanskje det siste han skrev overhodet, for Manfredi døde i januar i år. Manfredi var en svært produktiv musiker, komponist, romanforfatter, skuespiller, essayist og kritiker, ved siden av å skrive tegneserier for Bonelli.

Jeg må si jeg misliker praksisen med å starte en ny historie midt i et hefte. Det skjer heldigvis mye sjeldnere nå enn før, men når det skjer, gjør det at det blir vanskeligere for nye eller mer sporadiske lesere å bare plukke med seg et nummer hvis det ser ut som det er en ny historie som skiller seg litt ut. Å forsøke å prakke på dem 60 sider med avslutnungen av en historie de ikke bryr seg om, virker som dårlig business.

Vel, mer har jeg ikke å si om Tex Willer nr. 738. Er De enig eller uenig i Würmstuggus vurdering? Send oss gjerne ros, ris, eller brevbomber. Adressen finner De i telefonkatalogen.